Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

hisse

verb

Opphav

av lavtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘opphete’

Betydning og bruk

  1. drive, egge til å jage eller angripe
    Eksempel
    • hisse hunden på noen
  2. egge til kamp eller angrep
    Eksempel
    • hisse massene til kamp
  3. vekke lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissende rytmer

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphisset eller oppøst
    • hun ønsket ikke å hisse opp folkemengden
  • hisse seg opp
    bli sint eller opphisset
    • han lot seg hisse opp av sleivete kommentarer

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’

Betydning og bruk

liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling eller lignende ut av hiene

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein på, særlig for å jage eller drepe
Eksempel
  • bli steinet til døde
  • brukt som adjektiv:
    • den steinede kvinnen

drev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt drif i betydning 4; av drive (3

Betydning og bruk

  1. det å jage vilt
  2. lite tannhjul i en maskin
  3. tjæret tauverk til å tette med
  4. snø, sjøsprøyt, sand som driver i lufta

jaging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å jage
Eksempel
  • jaging av isbjørn med snøskuter

profittjag

substantiv intetkjønn

Opphav

av profitt

Betydning og bruk

det å jage etter stadig mer økonomisk fortjeneste

poengjag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å jage (5) etter (mange nok) poenger
Eksempel
  • poengjaget i den videregående skolen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp

trofé

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

trofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

trofeˊ

Opphav

frå latin, av gresk tropaion ‘sigersteikn’, av trope ‘det å jage fienden på flukt’

Tyding og bruk

  1. ting vunnen i kamp eller tevling og eventuelt utstilt til minne
    Døme
    • setje trofeet på peishylla
  2. Døme
    • hengje opp trofea på veggen
  3. dekorasjon av samanstilte våpen

steine

steina

verb

Tyding og bruk

  1. kaste stein på, særleg for å jage eller drepe
    Døme
    • bli steina til døde
    • brukt som adjektiv:
      • ei steina kvinne
  2. setje søkkjestein
    Døme
    • steine nota

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk (chien) terrier ‘(hund) som jagar under jorda’

Tyding og bruk

liten eller mellomstor hund som før vart brukt til til å jage rev, grevling eller liknande ut av hia

skimle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skimmel (1

Tyding og bruk

kvitmalt fjøl, forma som ein fisk, med blysøkke som ein driv ned gjennom sjøen for å jage sild i ei viss lei

poengjag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å jage (5) etter (mange nok) poeng
Døme
  • poengjaget i den vidaregåande skulen

jaging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å jage
Døme
  • jaging av kyr ut av fjøset

drev

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 8 norrønt drif; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å jage vilt
  2. Døme
    • det kom drev i saka
  3. lite tannhjul i ein maskin;
  4. opptrevla, tjøra hamp til å tette båt med
  5. Døme
    • kome på drev
  6. drivgarnsfiske
  7. fok, rok, drifs