Avansert søk

337 treff

Bokmålsordboka 249 oppslagsord

mafia

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. kriminell organisasjon med hierarkisk struktur og hard indre justis som driver ulovlige virksomheter og ofte bruker vold for å opprettholde kontrollen over et visst område, først kjent fra Sicilia
    Eksempel
    • mafiaen i Napoli
  2. gruppe som har stor makt og bruker tvilsomme midler
    Eksempel
    • platebransjens mafia

navneskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å endre navn
Eksempel
  • motivasjonen for navneskiftet er ikke kjent

navngjeten, namngjeten

adjektiv

Opphav

etterleddet av norrønt getinn, av geta ‘nevne, omtale’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et navngjetent menneske

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

få et navn

Betydning og bruk

bli kjent, berømt;
Se: navn
Eksempel
  • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt

kompetent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av competere ‘treffe sammen, svare til’

Betydning og bruk

  1. som har nødvendige kvalifikasjoner;
    tilstrekkelig dyktig
    Eksempel
    • bli kjent kompetent til en stilling;
    • jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken
  2. som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin

kommunisere

verb

Opphav

av latin communicare ‘gjøre sammen’

Betydning og bruk

  1. gi melding om;
    gjøre kjent;
  2. utveksle eller formidle tanker, ideer, informasjon eller lignende;
    få kontakt;
    forstå hverandre
    Eksempel
    • mange eksperter kan ikke kommunisere med vanlige mennesker;
    • reklamen skal kommunisere et budskap
  3. ta imot nattverden;
    gå til alters

komme ut

Betydning og bruk

Se: komme
  1. bli utgitt
    Eksempel
    • romanen kommer ut til høsten
  2. bli kjent
    Eksempel
    • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
  3. stå fram;
    fortelle andre at en er skeiv
    Eksempel
    • han kom ut som homofil for mange år siden

kompetanseerklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erklæring om at en er kjent kompetent til en stilling

maktesløs, makteslaus, maktlaus, maktløs

adjektiv

Betydning og bruk

matt, svak, rådløs, kraftløs
Eksempel
  • kjenne seg maktesløs;
  • vi stod maktesløse mot sykdommen;
  • beskyldningene ble kjent døde og maktesløse

Nynorskordboka 88 oppslagsord

universitetsby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. by med (større, kjent) universitet
  2. stort område med bygningar (og bustader) ved eit universitet

ubunden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje fastbunden
    Døme
    • hunden står ubunden
  2. Døme
    • vere ubunden av tidlegare avtaler;
    • ei (politisk) ubunden avis;
    • ein ubunden stat
  3. i uttrykket u- stil uttrykksmåte utan metrisk rytme og rim;
  4. i språkvitskap: som ikkje står for noko avgrensa, fastslege eller kjent tydingsinnhald; forkorta ub.
    Døme
    • ein er ubunden artikkel;
    • «nokon» er ubunde pronomen;
    • gut er ubunden form

tema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gresk thema ‘noko som er stilt opp’

Tyding og bruk

  1. noko ein snakkar om;
    emne for framstilling eller utgreiing
    Døme
    • diskusjonstema
  2. i litterært mål, i musikk: handlingsmønster eller melodi som eit verk er bygd over;
    jamfør motiv (2) og og motiv (3)
    Døme
    • hovudtema;
    • tema med variasjonar
  3. i grammatikk: alt det i ei setning som er kjent eller gjeve (i motsetnad til ny informasjon)

stortromme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

heller stor tromme
Døme
  • slå både stortromme og bekken

Faste uttrykk

  • slå på stortromma
    òg: ta hardt i, bruke sterke ord; gjere kjent i stor stil

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare snøgt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter noko(n);
    • springe frå nokon;
    • springe i, om kapp;
    • vinden sprang om til vestslo om
  2. Døme
    • prisane sprang i vêret;
    • springe opp;
    • springe over noko
    • i presens partisipp:
      • eit springande foredrag;
      • det springande punktetsjå punkt (5)
  3. særleg om hest: bykse opp og pare (3);
    om geit, ku, sau: syne brunst
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • rosa har sprunge;
    • springe ut i fullt flor
  5. Døme
    • blodåra sprang;
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    òg: stikke fram, ut
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk truleg av sloier ‘noko slepande’

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsynleg stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • brudeslør;
    • hatt med slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis;
    lett skodde
    Døme
    • skoddeslør;
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    òg: gjere kjent
  • ta sløret
    bli nonne

skimerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dugleiksmerke for skiløpar
  2. fabrikkmerke på ski
    Døme
    • gå på eit kjent skimerke

røpe

røpa

verb

Opphav

norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
    Døme
    • eg vil ikkje røpe for mykje;
    • han røpte ingenting om innhaldet
  2. vitne om;
    vise
    Døme
    • språket røper at han er utlending;
    • han røpte eit stort talent

Faste uttrykk

  • røpe seg
    avsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
    • ho heldt maska, og røpte seg ikkje

prøvebruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gardsbruk som blir drive for å finne ut og gjere kjent kva slag driftsplan som svarer seg best

parafrase

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk para- og phrasis ‘uttrykk’; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. fri, forklarande eller tolkande omskriving (av dikt eller liknande)
  2. i musikk: fantaserande komposisjon (variasjonar) over kjend melodi, over kjent tema