Bokmålsordboka
maktesløs, makteslaus, maktlaus, maktløs
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
makteslaus | makteslaust | makteslause | makteslause |
maktesløs | maktesløst | maktesløse | maktesløse |
maktlaus | maktlaust | maktlause | maktlause |
maktløs | maktløst | maktløse | maktløse |
Betydning og bruk
matt, svak, rådløs, kraftløs
Eksempel
- kjenne seg maktesløs;
- vi stod maktesløse mot sykdommen;
- beskyldningene ble kjent døde og maktesløse