Bokmålsordboka
navngjeten, namngjeten
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
namngjeten | namngjetent | namngjetne | namngjetne |
navngjeten | navngjetent | navngjetne | navngjetne |
Opphav
etterleddet av norrønt getinn, av geta ‘nevne, omtale’Betydning og bruk
Eksempel
- et navngjetent menneske