Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
255 treff
Bokmålsordboka
136
oppslagsord
den slags
Betydning og bruk
ofte
nedsettende
: av et visst slag, slikt, slike
;
Se:
slags
Eksempel
den slags vil vi ikke vite noe av
;
den
slags
mennesker skal du holde deg unna
Artikkelside
kjenne sine pappenheimere
Betydning og bruk
kjenne sine folk og vite hva en kan vente av dem
;
Se:
pappenheimer
Artikkelside
ikke vite av seg
Betydning og bruk
ikke være fullt bevisst; være fra seg
;
Se:
vite
Artikkelside
snu seg i graven
Betydning og bruk
om avdød person: være misfornøyd og protestere
;
Se:
grav
Eksempel
våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
Artikkelside
først
adverb
Opphav
norrønt
fyrstr
,
jamfør
førre
;
opprinnelig
superlativ
av
før
(
3
III)
Betydning og bruk
tidligst, før noe annet, i begynnelsen
Eksempel
først
i uka
;
først
på dagen
;
først
kom Ola, så Per
;
du kan gjøre det først
;
først må vi vaske opp
ikke før
Eksempel
jeg fikk vite det
først
for en halv time siden
;
vi reiser
først
i overmorgen
;
først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
engang
(1)
Eksempel
når du først har reist så langt, får du vel få overnatte
;
har en først begynt, går det ganske fort
som den
eller
det første i rekkefølge
;
fremst
(1)
Eksempel
komme med hodet
først
;
gå
først
i toget
;
stå
først
på lista
Faste uttrykk
da først
ikke før
da først gikk sannheten opp for meg
den som kommer først til mølla, får først malt
den som er først ute, får noe først
;
det har fordeler å være først ute
fra først til sist
tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
dette er historieforfalskning fra først til sist
først av alt
framfor alt, aller først
jeg vil først av alt takke komitéen
først og fremst
framfor alt
;
særlig
de er først og fremst opptatt av kvalitet
først som sist
uten å utsette til senere
de kan like gjerne tilstå først som sist
først til mølla
brukt for å si at den som er først ute, får noe først
;
jamfør
den som kommer først til mølla, får først malt
for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
nå først
ikke før nå
nå først skjer det noe
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fore
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg; bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(7)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdannelse
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
greie
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
greie
(
3
III)
betydning
4 fra
svensk
Betydning og bruk
orden, skikk
Eksempel
det er ingen
greie
på det
;
det er ikke
greie
på noe som helst der i gården
redskap, innretning, hjelperåd
Eksempel
en
greie
til å fjerne rust
sak, forhold
Eksempel
det er fine
greier
;
fæle
greier
;
det var ikke rare
greiene
noe en liker eller er flink til
;
spesialitet
Eksempel
gammeldans er ikke hennes
greie
Faste uttrykk
få greie på
få rede på
;
få klarhet i
slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
han uttaler seg om ting han ikke har greie på
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hva er greia?
brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
hvorfor synger du i kor, hva er greia?
og greier
og hva det fører med seg
;
og sånn
mediefolk med kamera og greier
;
det var musikk og greier
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiðr
Betydning og bruk
enkel, klar, lettfattelig
Eksempel
en
grei
sak
;
få en
grei
forklaring
;
få et
greit
svar
;
han er
grei
å forstå
brukt som adverb
han svarte greit på alle spørsmålene
om person:
omgjengelig
,
real
(
4
IV
, 2)
Eksempel
greie
folk
;
en
grei
fyr
;
hun er ikke så
grei
å ha med å gjøre
om tilstand: i orden,
problemfri
Eksempel
det er
greit
!
det er ikke alltid så
greit
praktisk
(3)
Eksempel
en
grei
ordning
;
det hadde vært
greit
å vite det
;
det var
greit
om du kom
brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
Eksempel
nettsidene fungerer greit
;
jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside
grav
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grǫf
;
beslektet
med
grave
(
2
II)
Betydning og bruk
sted der en død person er gravlagt
Eksempel
følge noen til
graven
;
senke en kiste i graven
;
legge noen i graven
;
sette blomster på graven
;
moren ligger i graven
;
hemmeligheten fulgte henne i
graven
grop
,
renne
(
1
I
, 1)
,
grøft
som etterledd i ord som
skyttergrav
vanngrav
vollgrav
utgravd rom til å fange dyr i
som etterledd i ord som
dyregrav
Faste uttrykk
den som graver en grav for andre, faller selv i den
den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
fra vogge til grav
hele livet
få en våt grav
drukne
grave sin egen grav
selv være årsak til mislykkethet
gå i graven
dø
hinsides graven
i tilværelsen etter døden
sende i graven
være årsak til at noen dør
snu seg i graven
om avdød person: være misfornøyd og protestere
våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
stille som i graven
svært stille
stå med det ene beinet i graven
være døden nær
stå på kanten av graven
være like ved å dø
taus som graven
helt taus
Artikkelside
Nynorskordboka
119
oppslagsord
vite kor ein har nokon
Tyding og bruk
vite kva ein kan vente av nokon
;
Sjå:
ha
Døme
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
leve i ein uskuldstilstand
Tyding og bruk
ikkje vite om fare, vondskap
og liknande
;
Sjå:
uskuldstilstand
Artikkelside
vite med seg sjølv
Tyding og bruk
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
;
Sjå:
vite
Artikkelside
kjenne kvar skoen klemmer, trykkjer
Tyding og bruk
vite kvar vanskane ligg
;
Sjå:
sko
Artikkelside
kjenne sine pappenheimarar
Tyding og bruk
kjenne sine folk og vite kva ein kan vente av dei
;
Sjå:
pappenheimar
Artikkelside
endatil
,
endåtil
adverb
Tyding og bruk
til og med
,
attpåtil
Døme
endatil
du må vite det
;
ho er glad i dyr, endatil krypdyr
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
heimantil
,
heimatil
adverb
Tyding og bruk
heimanfrå
Døme
han kom nett
heimantil
;
reise
heimantil
;
han trefte ein kjenning og fekk vite nytt
heimantil
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
goð, guð
Tyding og bruk
overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
greske gudar
;
dyrke framande gudar
;
bli æra som ein gud
som etterledd i ord som
kjærleiksgud
krigsgud
(brukt som særnamn) i
monoteistiske
religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska
;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
tru på Gud
;
be til Gud
;
takke Gud
;
Gud vere lova
;
Herren vår Gud
;
forkynne Guds rike
;
trua på Jesus som Guds son
;
misbruke Guds namn
;
lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
gud hjelpe meg
;
gode gud for eit vêr
;
gud, så redd eg vart
;
det er eit guds under at det gjekk godt
;
det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det skal/må gudane vite
det anar eg ikkje
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt
;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside
gråte
gråta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gráta
Tyding og bruk
felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)
Døme
gråte av sorg
;
gråte av glede
;
han byrja å gråte
;
gråte seg i søvn
;
dette er ingenting å gråte for
Faste uttrykk
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100