Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

Nynorskordboka 111 oppslagsord

trilte

trilta

verb

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barnet trilta etter mora

trabelere

trabelera

verb

Opphav

kanskje samanheng med tysk traben ‘trave’

Tyding og bruk

gå, marsjere, spasere (att og fram);
springe hit og dit

tevle

tevla

verb

Opphav

norrønt tefla ‘spele tavl, brettspel’

Tyding og bruk

  1. vere med i tevling, konkurranse;
    stri for noko
    Døme
    • tevle i hoppbakken;
    • tevle om å vere best
  2. skunde seg, springe snøgt
  3. stridast med dauden
    Døme
    • tevle på det siste

tenje

tenja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þenja

Tyding og bruk

  1. strekkje ut, spile, spane (mellom anna skinn til tørking)
  2. springe hardt, ta lange steg

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe i tan, skunde seg
    Døme
    • ho tana etter sauene;
    • i tanande fart, flog, jag

sur 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av sur (2

Tyding og bruk

Døme
  • springe sur

storspringe

storspringa

verb

Tyding og bruk

springe av all makt

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengdeheilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk; fortid av springe

Tyding og bruk

  1. få, slå sprekkar;
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av nyfikne, sinne;
    • regjeringa sprakk på den sakavart splitta
    • i perfektum partisipp:
      • ei sprokken ski;
      • ei sprokken røyst
  2. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  3. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
    • byrje å drikke igjen
      • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
  4. brått gå tom for krefter
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: (ridande) snøggbod, kurer
  2. Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten