Nynorskordboka
trabelere
trabelera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trabeleraå trabelere | trabelerer | trabelerte | har trabelert | trabeler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trabelert + substantiv | trabelert + substantiv | den/det trabelerte + substantiv | trabelerte + substantiv | trabelerande |
Opphav
kanskje samanheng med tysk traben ‘trave’Tyding og bruk
gå, marsjere, spasere (att og fram);
springe hit og dit