Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
334 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

obskur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘mørk’

Betydning og bruk

  1. moralsk tvilsom;
    Eksempel
    • obskure forretninger
  2. lite kjent
    Eksempel
    • en obskur maler
  3. vanskelig å skjønne;
Artikkelside

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin cultura, av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt;
    Eksempel
    • bli kjent med fremmede kulturer;
    • åndelig og materiell kultur;
    • fransk kultur
  2. menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdannelse;
    Eksempel
    • kunst og kultur er viktig for menneskene;
    • en mann blottet for kultur;
    • motsetningen mellom natur og kultur
  3. holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger;
    Eksempel
    • jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften;
    • de er kjent for den utagerende kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vann
    Eksempel
    • legge land under kultur
  5. rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer;
    væske bakterier er dyrket i

Faste uttrykk

  • ha/være kultur for
    ha eller være aksept for
    • de hadde kultur for samarbeid;
    • det var ikke en kultur for åpenhet der
Artikkelside

mafia

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. kriminell organisasjon med hierarkisk struktur og hard indre justis som driver ulovlige virksomheter og ofte bruker vold for å opprettholde kontrollen over et visst område, først kjent fra Sicilia
    Eksempel
    • mafiaen i Napoli
  2. gruppe som har stor makt og bruker tvilsomme midler
    Eksempel
    • platebransjens mafia
Artikkelside

navneskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å endre navn
Eksempel
  • motivasjonen for navneskiftet er ikke kjent
Artikkelside

navngjeten, namngjeten

adjektiv

Opphav

etterleddet av norrønt getinn, av geta ‘nevne, omtale’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et navngjetent menneske
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

få et navn

Betydning og bruk

bli kjent, berømt;
Se: navn
Eksempel
  • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
Artikkelside

kompetent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av competere ‘treffe sammen, svare til’

Betydning og bruk

  1. som har nødvendige kvalifikasjoner;
    tilstrekkelig dyktig
    Eksempel
    • bli kjent kompetent til en stilling;
    • jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken
  2. som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin
Artikkelside

kommunisere

verb

Opphav

av latin communicare ‘gjøre sammen’

Betydning og bruk

  1. gi melding om;
    gjøre kjent;
  2. utveksle eller formidle tanker, ideer, informasjon eller lignende;
    få kontakt;
    forstå hverandre
    Eksempel
    • mange eksperter kan ikke kommunisere med vanlige mennesker;
    • reklamen skal kommunisere et budskap
  3. ta imot nattverden;
    gå til alters
Artikkelside

komme ut

Betydning og bruk

Se: komme
  1. bli utgitt
    Eksempel
    • romanen kommer ut til høsten
  2. bli kjent
    Eksempel
    • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
  3. stå fram;
    fortelle andre at en er skeiv
    Eksempel
    • han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

handlingsmønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fast måte som ein serie handlingar føyer seg saman på;
jamfør mønster (3)
Døme
  • eit kjent og føreseieleg handlingsmønster;
  • kartleggje handlingsmønsteret i brotsverket
Artikkelside

andlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andlit, av and- ‘mot’ og líta ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • bli raud i andletet;
    • eit blidt andlet;
    • eit kjent andlet;
    • sminke seg i andletet
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • verksemda har behov for nye andlet

Faste uttrykk

  • andlet til andlet
    rett imot kvarandre
    • stå andlet til andlet
  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • opp i andletet
    (seie, gjere noko) til ein annan på ein beintfram måte
    • le nokon beint opp i andletet;
    • folk som lyg ein rett opp i andletet
  • redde andlet
    unngå tap av prestisje
  • skjere andlet
    lage stygge grimasar
  • slag i andletet
    sterk, uventa krenking
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

blåtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur med reisemål som berre er kjent for den eller dei som arrangerer turen;
jamfør i det blå
Døme
  • bli invitert på blåtur;
  • bedrifter som dreg på blåtur
Artikkelside

bandoneon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk bandonion; etter namnet til oppfinnaren H. Band, 1821–1860

Tyding og bruk

trekkspel som er mest kjent som instrument for søramerikansk musikk som tango
Døme
  • spele argentinsk tango på bandoneon
Artikkelside

fjøl

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫl

Tyding og bruk

  1. (høvla) bord (2, 2) eller planke
    Døme
    • slå på ei fjøl;
    • ein lem av fjøler;
    • flat som ei fjøl
  2. stykke av bord (2, 2) som er tillaga til ein viss bruk

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • over heile fjøla
    over det heile;
    over alt
    • det var god innsats over heile fjøla
Artikkelside

stallo

substantiv hankjønn

Opphav

samisk

Tyding og bruk

menneskeliknande vondsinna vesen kjent frå samiske segner
Artikkelside

y 2

verb

Opphav

norrønt úa (eller kanskje ýja), berre kjent frå preteritum úði; bøyinga y, yr truleg etter kry (3

Tyding og bruk

særleg om små dyr: yrje (2, kry (3
Døme
  • det ydde med makk inni fisken
  • ofte i uttrykk med kry
    • dette kjøtet kjem til å y og kry av makk
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
    Døme
    • augevitne;
    • rettsvitne;
    • sakkunnig vitne;
    • ha, ta nokon til vitne på noko;
    • seie noko med vitne til stades;
    • vere vitne til eit innbrot;
    • kalle, lyse til vitne;
    • skrive under til vitne – stadfeste med underskrift at noko er rett
  2. i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • teiande vitne
    indisium
Artikkelside

vestgotisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vestgotisk (2

Tyding og bruk

utdøydd germansk språk som er kjent frå bibelomsetjinga til Wulfila frå 300-talet
Artikkelside

vete 2, vite

veta, vita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vita; eigenleg ‘ha sett’

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • kjøtkaker var det beste ho visste;
    • la nokon vete kva ein meiner – forstå;
    • vete råd;
    • ikkje vete kva tannverk er – aldri ha kjent;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • det må gudane vete;
    • eg vil ikkje vete av slurv!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på, ha evne til
    Døme
    • han veit å lage det;
    • dei veit å snu seg – ordne seg;
    • ikkje vete betre;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • han er noko til kar, må vete el. kan du vete
  3. vere viss (1, 1) (på)
    Døme
    • du kan aldri vete;
    • det er ikkje godt å vete kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik
    • i uttrykk:

Faste uttrykk

  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg e l
  • vete korkje ut el. inn
    vere heilt i villreie, vere i beit
  • vite med seg sjølv
    vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
Side 7 av 25