Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
166 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
slind
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slinde
;
egentlig
‘flathogd stokk’
Betydning og bruk
flatside, særlig på tilhogd stokk
tverrbjelke
eller
tverrstang
Eksempel
klærne hang til tørk på
slinda
Artikkelside
skante
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
måle med skant
tilpasse, hogge til
Eksempel
skante
av en stokk
;
skante
til noe
Artikkelside
rullegardin
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gardin til å rulle opp og ned om en stokk med fjærmekanisme
Artikkelside
raftestokk
,
raftstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
av
raft
øverste stokk i langvegg
Artikkelside
post
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
postis
‘dørstolpe’
Betydning og bruk
særlig
i
sammensetninger
:
stolpe
(
1
I
, 1)
,
støtte
(
1
I)
,
stokk
(
1
I
, 1)
Eksempel
dør
post
, vindus
post
, vann
post
Artikkelside
dum
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dumbr
‘stum’
Betydning og bruk
som har eller er preget av liten
forstand
(1)
;
tåpelig
(1)
Eksempel
et
dumt
spørsmål
;
dum
som en sau
;
fullt så
dum
er jeg ikke
;
det var ingen
dum
idé!
du er ikke så
dum
, du!
det er det
dummeste
jeg har hørt
lite gjennomtenkt,
uklok
,
uvettig
Eksempel
det var
dumt
av deg
;
jeg var så
dum
å si ja
Faste uttrykk
stokk dum
med veldig liten forstand
Artikkelside
drager
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dragen
‘bære’
Betydning og bruk
(større) bærebjelke
tømmerstykke som blir fôret på en stokk i et lafteverk
Artikkelside
doppsko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dopp
Betydning og bruk
hylse på enden av en stokk
eller lignende
;
jamfør
sko
(
1
I
, 3)
Artikkelside
brand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brandr
Betydning og bruk
stolpe, stokk
;
tverrtre
stor og sterk kar
;
uredd, pågående person
Eksempel
han var en hardhaus og en
brand
til å henge i
Artikkelside
bom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
tysk
Baum
‘tre’
Betydning og bruk
stang, stokk, slå til å stenge med
Eksempel
bommen
ved jernbaneovergangen
vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
valse
(
1
I)
i vevstolen til å vinde renningstråd
eller
vevd stoff på
som etterledd i ord som
rennebom
stang
eller
rundholt
,
for eksempel
til feste av seil
som etterledd i ord som
klyverbom
lastebom
lossebom
arm på kran som kan svinges og løfte tung last
Faste uttrykk
sette bom for
sette en stopper for
;
hindre, stoppe
Artikkelside
Nynorskordboka
100
oppslagsord
våg
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vág
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
vektstong (
til dømes
ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp
eller
ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
Døme
få opp den store steinen med ei våg
(skål)vekt
gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18
kilogram
Døme
1 våg = 36 pund
Artikkelside
vrivol
,
vridvol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
riðvǫlr
‘liten kjepp til å vri
eller
knyte med’
;
av
vol
Tyding og bruk
liten stokk, kjepp til å vri noko (rundt) med,
til dømes
skruen i ei presse
rangvist, vride menneske
Artikkelside
vindar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
stokk til å vri rundt ein skrue (i ei presse) med
Artikkelside
vassdrukken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om ved: heilt gjennomvåt
Døme
ein vassdrukken båt, stokk
Artikkelside
tverrstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stokk på tvers
Døme
tverrstokken over døra
Artikkelside
tro
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þró
;
opphavleg truleg ‘kløyvd stokk’,
samanheng
med
trug
Tyding og bruk
avlangt kar (
opphavleg
av uthola stokk) til mat og drikke til husdyr
brukt som etterledd i ord som
grisetro
vassrenne av tre
brukt som etterledd i ord som
vasstro
Artikkelside
trestokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stokk
(
1
I
, 1)
Artikkelside
trandel
,
trandle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tære
(
2
II)
Tyding og bruk
kløyvd stokk brukt til golv i løe
eller
fjøs, til brudekke
eller
vegunderlag i myrar
Artikkelside
torvvol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torfvǫlr
Tyding og bruk
vol
(1)
, planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket
;
torvhald
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoð
Tyding og bruk
bjelke, påle, stokk,
kloss
(
1
I
, 1)
og liknande
som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
lene
(
1
I)
;
skorde
(
1
I
, 1)
Døme
finne stø for vedladet
som etterledd i
bokstø
ryggstø
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100