Nynorskordboka
trandel, trandle 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trandel | trandelen | trandlar | trandlane |
| ein trandle | trandlen | ||
Opphav
samanheng med tære (2Tyding og bruk
kløyvd stokk brukt til golv i løe eller fjøs, til brudekke eller vegunderlag i myrar