Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
194 treff
Bokmålsordboka
97
oppslagsord
gogn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
flertall
av
gagn
Betydning og bruk
redskap eller maskin til teknisk eller praktisk bruk
;
innretning
(1)
,
apparat
(1)
Artikkelside
hendig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
hånd
Betydning og bruk
flink med hendene
;
nevenyttig, netthendt
Eksempel
en
hendig
kar
lett å håndtere
;
enkel å bruke
;
praktisk
Eksempel
et
hendig
redskap
;
en
hendig
liten bil
;
et
hendig
format
Artikkelside
førerprøve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
praktisk og teoretisk prøve en må bestå for å få
førerkort
Artikkelside
førerplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plass for føreren i et kjøretøy
Eksempel
ha god sikt fra førerplassen
;
bilen har en praktisk og velutstyrt førerplass
Artikkelside
håndverk
,
handverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
handaverk
‘gjerning med hendene, håndverk’
,
av
lavtysk
hantwerk
;
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
produksjonsform der yrkesutøvere med faglig utdanning og praktisk erfaring framstiller noe i mindre omfang, hovedsakelig ved hjelp av
håndverktøy
Eksempel
yrkene i håndverk og industri
fag eller yrke basert på
håndverk
(1)
Eksempel
lære et gammelt håndverk
;
steinhogging er et utdøende håndverk
i overført betydning
: del av et arbeid eller en virksomhet som krever grunnleggende teknikk og ferdigheter
Eksempel
å skrive romaner er et krevende håndverk
;
dette var et stykke godt politisk håndverk
resultat av et håndverksmessig arbeid
Eksempel
skapet er et solid stykke
håndverk
;
diktene hans bærer mer preg av
håndverk
enn av ånd
Artikkelside
håndbok
,
handbok
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
handbók
;
av
latin
liber manualis
Betydning og bruk
bok som gir en grunnleggende innføring i et emne
eller
fag,
eller
som gir praktisk veiledning om hvordan noe skal gjøres
Eksempel
en
håndbok
i førstehjelp
;
håndbøker for turister
;
en håndbok om kjøp av sykler og sykkelutstyr
Artikkelside
håndlag
,
handlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å føre hendene på under praktisk arbeid
Eksempel
ha godt
håndlag
med noe
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiðr
Betydning og bruk
enkel, klar, lettfattelig
Eksempel
en
grei
sak
;
få en
grei
forklaring
;
få et
greit
svar
;
han er
grei
å forstå
brukt som adverb
han svarte greit på alle spørsmålene
om person:
omgjengelig
,
real
(
4
IV
, 2)
Eksempel
greie
folk
;
en
grei
fyr
;
hun er ikke så
grei
å ha med å gjøre
om tilstand: i orden,
problemfri
Eksempel
det er
greit
!
det er ikke alltid så
greit
praktisk
(3)
Eksempel
en
grei
ordning
;
det hadde vært
greit
å vite det
;
det var
greit
om du kom
brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
Eksempel
nettsidene fungerer greit
;
jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside
vett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Betydning og bruk
fornuft
;
(praktisk) forstand, skjønn
Eksempel
bonde
vett
, nærings
vett
;
ha godt
vett
;
sunt
vett
;
snakke som en har
vett
til
–
snakke uforstandig
;
ha
vett
på å passe seg
;
bruke
vettet
;
ingen med
vettet
i behold ville gjøre noe slikt
;
ta til
vettet
;
er du fra
vettet
?
skremme
vettet
av en
Faste uttrykk
gå fra vettet
miste forstanden
;
bli gal
miste vettet
miste forstanden
;
bli gal
Artikkelside
grunnforskning
,
grunnforsking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forskning for å vinne ny teoretisk kunnskap som ikke er direkte praktisk rettet
;
til forskjell fra
anvendt forskning
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
handbok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
handbók
;
av
latin
liber manualis
Tyding og bruk
bok som gjev ei grunnleggjande innføring i eit emne eller fag, eller som gjev praktisk rettleiing om korleis ein skal gjere noko
Døme
ei handbok for helsepersonell
;
ei handbok i frisørfaget
;
ein serie med handbøker om norske nasjonalparkar
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
greiðr
Tyding og bruk
som er lett å skjøne
;
enkel, klar, tydeleg
Døme
eit greitt svar
;
ein grei måte å gjere ting på
;
dette er ikkje så greitt å forstå
brukt som adverb
ho svarte stutt og greitt
om person:
omgjengeleg
,
real
(
4
IV
, 2)
Døme
ein grei kar
;
han er ikkje så grei å ha med å gjere
;
vil du vere så grei å …
om tilstand: i orden,
problemfri
Døme
ikkje ha det så greitt
;
det er greitt!
praktisk
(2)
Døme
ei grei ordning
;
det kunne vore greitt om …
brukt som adverb: tilfredsstillande
Døme
kvardagen fungerer greitt utan bil
;
alle kom greitt frå utfordringa
Artikkelside
gauv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
gau
‘snøgg’
;
samanheng
med
guv
Tyding og bruk
dugande
,
flink
;
framifrå
Døme
gauve spelemenn
gløgg
(
2
II)
,
snartenkt
Døme
gauve elevar
kjekk
,
sympatisk
Døme
gauv ungdom
hendig
(
1
I)
,
praktisk
,
velgjord
Døme
gauv reiskap
Artikkelside
arbeidserfaring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(praktisk)
erfaring
frå arbeidslivet
;
arbeidsrøynsle
Døme
ha allsidig arbeidserfaring
Artikkelside
arbeidsrøynsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(praktisk)
røynsle
frå arbeidslivet
;
arbeidserfaring
Døme
ei allsidig arbeidsrøynsle
Artikkelside
øvingslærar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lærar som rettleier lærarstudentar i praktisk pedagogisk verksemd
Artikkelside
volontør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
volontaire
‘frivillig’ av
,
latin
voluntas
‘vilje’
;
Ø
-en etter ord som
ekspeditør
og
redaktør
Tyding og bruk
ung person som arbeider for lita løn på kontor
eller liknande
, i regelen for å skaffe seg praktisk opplæring
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
tenkjeevne
;
(praktisk) forstand, skjøn
;
klokskap
,
omtanke
Døme
få
vit
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
–
oftast: seie (noko) tankelaust
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i
til dømes
bondevit
flogvit
næringsvit
samvit
sjøvit
fullt medvit; til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
gå frå vitet
bli galen
utor von og vit
meiningslaust
Artikkelside
utprøve
utprøva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lære å kjenne i praktisk bruk
;
prøve ut, røyne ut
Døme
utprøve eit produkt, ein metode
Artikkelside
tærig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
terig
‘velseda, artig’,
samanheng
med
III tære, tire
Tyding og bruk
rar
,
artig
,
morosam
Døme
ein tærig kar
;
det skal bli tærig å sjå
;
det er så tærig med det
nett
(
2
II)
,
lagleg
,
praktisk
Døme
ein tærig kjelke
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100