Nynorskordboka
utprøve
utprøva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utprøvaå utprøve | utprøver | utprøvde | har utprøvd | utprøv! |
har utprøvt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
utprøvd + substantiv | utprøvd + substantiv | den/det utprøvde + substantiv | utprøvde + substantiv | utprøvande |
utprøvt + substantiv |
Tyding og bruk
lære å kjenne i praktisk bruk;
prøve ut, røyne ut
Døme
- utprøve eit produkt, ein metode