Bokmålsordboka
håndverk, handverk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et handverk | handverket | handverk | handverkahandverkene |
| et håndverk | håndverket | håndverk | håndverkahåndverkene |
Opphav
norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, håndverk’, av lavtysk hantwerk; jamfør verk (2Betydning og bruk
- produksjonsform der yrkesutøvere med faglig utdanning og praktisk erfaring framstiller noe i mindre omfang, hovedsakelig ved hjelp av håndverktøy
Eksempel
- yrkene i håndverk og industri
- fag eller yrke basert på håndverk (1)
Eksempel
- lære et gammelt håndverk;
- steinhogging er et utdøende håndverk
- i overført betydning: del av et arbeid eller en virksomhet som krever grunnleggende teknikk og ferdigheter
Eksempel
- å skrive romaner er et krevende håndverk;
- dette var et stykke godt politisk håndverk
- resultat av et håndverksmessig arbeid
Eksempel
- skapet er et solid stykke håndverk;
- diktene hans bærer mer preg av håndverk enn av ånd