Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
130 treff
Bokmålsordboka
43
oppslagsord
Nynorskordboka
87
oppslagsord
uforklarleg
,
uforklårleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan forklarast
;
ubestemmeleg
;
mystisk
Døme
eit
uforklarleg
fenomen
;
på ein
uforklarleg
måte
;
uforklarleg
kjensle, tokke
Artikkelside
ufologisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld ufologi
Døme
eit ufologisk fenomen
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’ av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen
eller liknande
)
;
einskild representant for art, kategori
osv.
Døme
blodtype
;
flytype
;
genotype
;
mennesketype
;
skrifttype
;
vevstype
;
ein ny type syklar
;
alle typar (av) ost
;
ski av gammal, vanleg, moderne type
;
folk av typen «eg veit best»
;
den typen folk liker eg ikkje
;
han er typen på ein vellykka forretningsmann
–
ein typisk
;
skape typar i diktverk
–
særmerkte personar
;
eventyra har gjerne typar
–
særmerkte og forenkla personar
person
,
fyr
(
1
I)
Døme
han er ein artig, underleg type
;
kva heiter typen ho er saman med?
nokre skumle typar
(avtrykk av) støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
Døme
skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen
;
skrift i store, små, feite, vanlege typar
Faste uttrykk
ikkje min type
ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
litt av ein type
særprega, fargerik karakter
Artikkelside
trekombinasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kombinasjon av
tre
(
2
II)
emne, ovringar, disiplinar, fenomen som høyrer saman
Døme
trekombinasjonen
slalåm, storslalåm og utforrenn
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
sak
,
målemne
;
problem
,
spørsmål
;
tilhøve
Døme
i mange, somme, visse ting
;
eg må snakke med deg om ein ting
noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
ho kan sine ting
;
setje tinga på plass
–
få orden, klare opp
;
alle gode ting er tre
–
tredje gongen vil det lykkast
;
det er tingen!
–
løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst
;
gjenstand
,
emne
(
1
I)
Døme
gje barna ting i staden for omsorg
;
berre ein daud ting
;
ha vakre ting rundt seg
i
jus
: fast eigedom og lausøyre
i
filosofi
: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning
,
handling
;
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg store ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand
og liknande
Døme
det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
;
på mange ting var det lett å merke at noko var gale
noko som blir opplyst
eller
som blir ynskt opplyst
sei meg ein ting: Kvar var du i går?
einskild del av prestasjon, arbeid
og liknande
det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg
,
alternativ
(
1
I)
her er berre to ting å velje mellom
årsak
,
grunn
(
1
I)
han blir rasande for den minste ting
brukt i
uttrykk
for å klassifisere fenomen, omgrep
og liknande
i ein viss kategori:
jordiske ting
brukt i
uttrykk
for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen
og liknande
:
dette var da ein sørgjeleg ting!
brukt saman med
adjektiv
for å uttrykkje overveldande omfang
eller
grad:
det var store ting som han tok på veg
med attributivt
pronomen
:
alle ting
–
allting
;
ingen ting
–
ingenting
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
tingen i seg sjølv
(etter
tysk
das Ding an sich
(Kant))
Artikkelside
tilfelle
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilfelli
;
jamfør
tilfall
Tyding og bruk
situasjon, tilhøve som oppstår
eller
kan tenkjast å oppstå
;
fall
(8)
Døme
det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på
;
i slike tilfelle er det godt å ha vener
;
det motsette synte seg å vere tilfellet
–
å vere det røynlege, faktiske tilhøvet
;
eit tenkt tilfelle
;
i tilfelle (av) brann
;
i tilfelle tek eg toget
(situasjon som resultat av) slump, treff
Døme
ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
(einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
Døme
ulykkestilfelle
;
eit konkret tilfelle
;
eitt tilfelle av tusen
;
tilfellet Kings Bay, Hamsun
(einskild) førekomst av sjukdom, skavank
og liknande
krefttilfelle
;
sjukdomstilfelle
;
eit tilfelle av tuberkulose
Faste uttrykk
i alle tilfelle
i alle fall, i alle høve
i påkomande tilfelle
om det skulle bli aktuelt
i tilfelle
i så fall; dersom noko er slik el. slik
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
tilnærmingsmåte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte, metode for å nærme seg eit problem
eller
studere eit fenomen på
;
innfallsvinkel
Artikkelside
tidsfenomen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fenomen, tilhøve som er typisk for ei bestemt
tid
(
1
I
, 7)
Døme
alle slike planar er eit interessant tidsfenomen
Artikkelside
teleologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
telos
‘ende, mål’ og
-logi
Tyding og bruk
lære som går ut på at alt som er, har eit mål, at all endring er styrt av eit visst føremål, og at alle fenomen og prosessar må forklarast ut frå dei føremåla dei har
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100