Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
647 treff
Bokmålsordboka
297
oppslagsord
levegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vegg som er plassert ute for å gi ly mot vinden
Eksempel
det er lunt å sitte bak leveggen
Artikkelside
levende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
leve
(
2
II)
og
-ende
(
2
II)
Betydning og bruk
som lever
;
som er i live
Eksempel
levende
skapninger
;
hvalen føder
levende
unger
;
hun har en levende gudstro
;
de kom
levende
fra kollisjonen
som etterledd i ord som
dalevende
gjenlevende
lengstlevende
brukt som
substantiv
:
levende
og døde
naturtro
;
livfull
Eksempel
gi en
levende
framstilling av noe
brukt som
adverb
:
hun er
levende
interessert i musikk
fremdeles aktuell
Eksempel
levende
tradisjoner
mulig eller verdt å leve i eller med
Eksempel
det var ikke levende der
Faste uttrykk
en levende legende
en person som er blitt en
legende
(2)
mens han eller hun fremdeles lever
spilleren er en levende legende i klubben
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
ikke en levende sjel
ikke et eneste menneske
;
ingen
det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
levende lys
tent stearinlys
vi pyntet bordet med blomster og levende lys
levende musikk
musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
levende vekt
vekt av et husdyr
;
til forskjell fra
slaktevekt
mer død enn levende
bare så vidt i live
da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside
ikke en levende sjel
Betydning og bruk
ikke et eneste menneske
;
ingen
;
Se:
levende
,
sjel
Eksempel
det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
Artikkelside
lys
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av dansk
lys
,
jamfør
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Betydning og bruk
som sender ut lys
;
lysende
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsatt
mørk
Eksempel
lyse
sommernetter
;
midt på
lyse
dagen
;
den
lyse
årstiden
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og trivelig
om farge: som nærmer seg hvit
;
blond
Eksempel
lyse
klær
;
lys
saus
;
være
lys
i huden
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
en
lys
gul kjole
om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
Eksempel
snakke med
lys
stemme
;
hun har en
lys
sopran
glad, lykkelig
;
lovende
Eksempel
ha et
lyst
sinn
;
hun har alltid hatt et
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minner
;
de hadde
lyse
framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
det ser ikke så
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Eksempel
ha et
lyst
hode
;
få en
lys
idé
;
han har sine
lyse
øyeblikk
Faste uttrykk
i lys lue
i flammer
;
i brann
båten stod i lys lue
Artikkelside
lydisolasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lyd
(
1
I)
Betydning og bruk
materiale som stenger lyd helt
eller
delvis ute
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
heve
taket i stua
brukt som adjektiv:
sitte til bords med med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
melke
2
II
,
mjølke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av dansk
mælke
,
norrønt
mjolka
;
jamfør
melk
Betydning og bruk
dra
eller
suge (med maskin) melk ut av spener
Eksempel
være flink til å
melke
;
melke
en ku
;
hun melker geitene ute
;
de
melker
med maskin
i overført betydning
: utnytte maksimalt
;
trekke penger eller andre verdier ut av noe
Eksempel
de
melket
landet for råstoffer
gi melk
Eksempel
kua
melker
godt
;
kua har sluttet å
melke
Artikkelside
hofteleddsluksasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at hofta er ute av ledd
;
jamfør
luksasjon
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaldr
Betydning og bruk
med lav temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Eksempel
kaldt
vann
;
jeg er kald på føttene
;
maten blir
kald
;
i dag er det
kaldt
ute
;
det blir kaldere i vannet for hver dag som går
;
dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
brukt som adverb:
blåse kaldt
uhyggelig
(2)
;
hard
(4)
,
følelsesløs
(2)
Eksempel
ha et
kaldt
oppsyn
;
gjøre noe med
kald
beregning
brukt som adverb:
le
kaldt
;
hun så
kaldt
på meg
rolig
(4)
,
uredd
Eksempel
spilleren er kald foran mål
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to
eller
flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler
slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside
siden
1
I
,
sia
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer etter et tidspunkt
;
i tiden etter at
Eksempel
jeg har kjent henne siden vi var fem år gamle
;
siden han giftet seg, har jeg ikke sett ham
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
fordi
, på grunn av at
Eksempel
siden vi ikke har penger, blir vi hjemme i sommer
;
siden det var så godt vær, spiste vi ute
Artikkelside
Nynorskordboka
350
oppslagsord
oll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
olle
(
3
III)
;
høgmælt tale
;
leven
(1)
,
ståk
(1)
Døme
vere ute på oll
Artikkelside
offside
2
II
adverb
Uttale
åfˊfsaid
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
på feil side
;
ute av spel
;
jamfør
offside
(
1
I)
Døme
stå offside
;
bli spela offside
Artikkelside
ta offensiven
Tyding og bruk
gå til åtak
;
ta initiativet
;
vere først ute
;
Sjå:
offensiv
Artikkelside
bli
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
blive
Tyding og bruk
halde fram med å vere
;
vere i ro
;
verte
(1)
Døme
kan du ikkje bli?
bli heime
;
bli ståande
;
la det bli med tanken
;
han vart att da dei andre hadde gått
;
ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
utvikle seg til
;
kome til å oppnå eller skje
;
gje som resultat
;
vise seg å vere
;
verte
(2)
Døme
bli sjuk
;
bli lege
;
bli eit nytt menneske
;
bli 100 år
;
seks og åtte blir fjorten
;
bli til jord
;
skal det bli nokon gong, får det bli no
;
eg vonar det blir plass til alle
;
det vart jubel da dei vann
vere nødvendig
;
måtte
;
verte
(3)
Døme
det blir å byrje på nytt
hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv
;
verte
(4)
Døme
han blir dregen på kjelke
;
det blir sagt at …
Faste uttrykk
bli av med
kvitte seg med
dei vart av med varene
bli av
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
kor blei det av deg?
utvikle seg til
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
blir det noko av dei store planane?
bli med barn
bli gravid
bli med
følgje med
bli med på leiken
bli saman
bli kjærastar
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
noko er i ferd med å bli til
bli ute for
kome ut for
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
bli å
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Døme
langt unna
;
gå langt og lenger enn langt
;
det er ikkje så langt dit
;
det var langt mellom dei interessante innslaga
;
vere i slekt langt ute
;
eg har ikkje tenkt så langt
;
målet er å kome lengst mogleg
brukt i
uttrykk
for motsetning
Døme
det blir noko langt anna
med stor tidsavstand
;
framskriden i tid
Døme
langt på dag
;
langt opp i åra
;
det er langt fram til vi er ferdige
;
det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
det går langt betre enn vi trudde
;
det var langt vanskelegare enn vi hadde venta
;
langt dei fleste var positive til innlegget
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensa for kva som høver seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
ille
1
I
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
illa
Tyding og bruk
vondt, fælt
;
motbydeleg
Døme
det lukta ille
;
det såg ille ut
;
vere ille tilreidd
uheldig, dårleg, elendig
Døme
vere ille til mote
;
fare ille
;
det stod ille til i landet
;
det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
vondt, fiendtleg
Døme
tykkje ille om noko
;
handle ille mot nokon
brukt
forsterkande
: i høg grad, særs
Døme
katten vart ille skremd
brukt som
adjektiv
: stygg, fæl, dårleg
;
hard
(5)
Døme
barn som har fått ille medfart i livet
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar, i fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ille ved
brydd
;
nedstemd
kjenne seg ille ved
;
han vart fortvila og ille ved
ta noko ille opp
forstå noko i vond meining
;
bli støytt av noko
ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
friluftsaktivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
aktivitet ute
i friluft
Døme
friluftsaktivitetar som ski- og turgåing
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
onnig
,
onnug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnnugr
;
av
onn
Tyding og bruk
flittig, ivrig, arbeidsam
;
annig
,
trottig
(1)
Døme
vere flink og
onnig
om årsvokster
og liknande
: som er tidleg ute
Artikkelside
nattbrille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brille med glas som forsterkar det vesle av lys som finst når det er mørkt ute
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100