Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
767 treff

Bokmålsordboka 231 oppslagsord

mytologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

  1. alle mytene (1 til et folk eller en kultur sett i sammenheng
    Eksempel
    • norrøn mytologi;
    • den greske mytologien
  3. samling av myter (1 om for eksempel en person eller et fenomen
    Eksempel
    • mytologien rundt bandet
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • det er noen som spør etter deg;
    • det er noe i veien med bilen;
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det hendte meg noe underlig i går;
    • noen var enige, andre protesterte;
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
    Eksempel
    • hun synger så godt som noen;
    • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
Artikkelside

lydig

adjektiv

Opphav

av lyde (2

Betydning og bruk

villig til å lyde (2;
som følger påbud;
som retter seg etter autoriteter;
Eksempel
  • være lydig mot foreldrene;
  • lydige barn;
  • han er stort sett snill og lydig
  • brukt som adverb:
    • hunden fulgte lydig med
Artikkelside

langsommelig

adjektiv

Betydning og bruk

svært langvarig;
Eksempel
  • et langsommelig arbeid;
  • slik har det vært i langsommelig tid;
  • jeg har ikke sett dem på langsommelige tider
Artikkelside

morfin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk , etter den greske søvnguden Morfevs, av morphe ‘form, skapning (sett i drømme)'

Betydning og bruk

smertestillende narkotisk stoff som blir utvunnet av opium
Artikkelside

hodesett

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk headset; jamfør sett (1

Betydning og bruk

hodetelefon, ofte med påmontert mikrofon
Artikkelside

kaffesett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sett (1, 1) til servering av kaffe;
Eksempel
  • et kaffesett med kanne, sukkerskål og fløtemugge
Artikkelside

kallsyrke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yrke som blir sett på som et kall (2, 2)
Artikkelside

kalif

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk khalifa ‘etterfølger’

Betydning og bruk

verdslig og religiøst overhode for det muslimske samfunnet i eldre tid (sett på som Muhammeds etterfølger)
Eksempel
  • kalifen i Bagdad
Artikkelside

siden 1, sia

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer etter et tidspunkt;
    i tiden etter at
    Eksempel
    • jeg har kjent henne siden vi var fem år gamle;
    • siden han giftet seg, har jeg ikke sett ham
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    fordi, på grunn av at
    Eksempel
    • siden vi ikke har penger, blir vi hjemme i sommer;
    • siden det var så godt vær, spiste vi ute
Artikkelside

Nynorskordboka 536 oppslagsord

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente
Artikkelside

brigade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk brigata; av mellomalderlatin briga ‘strid’

Tyding og bruk

  1. operativ hæravdeling som er sett saman av fleire bataljonar med støtteavdelingar
    Døme
    • sende ut ein brigade i internasjonale operasjonar
  2. organisert samling av menneske som arbeider for ei sak
    Døme
    • ein brigade med ungdomar som skal drive solidaritetsarbeid i Latin-Amerika
Artikkelside

brilleglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

linse (3) av glas eller plast sett inn i ei innfatning og slipt så ho korrigerer for synsfeil
Artikkelside

merkestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein sett opp til grensemerke, vegmerke eller liknande;
Artikkelside

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbel’ og eidos ‘utsjånad’

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosom;
til skilnad frå haploid
Artikkelside

haploid

adjektiv

Uttale

haplo-iˊd

Opphav

av gresk haploos ‘enkel’ og -id

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har berre eitt sett kromosom;
til skilnad frå diploid
Artikkelside

oppstadvev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uppstaða ‘det å stå oppreist’

Tyding og bruk

gammal type vevstol som blir sett attåt ein vegg slik at vevnaden heng loddrett
Artikkelside

oppsetjing, oppsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje opp eller byggje
    Døme
    • oppsetjinga av huset
  2. måte eit teaterstykke er sett opp på
  3. framsyning av ein film eller eit teaterstykke
    Døme
    • filmen er klar for oppsetjing
  4. det å heise eller plassere opp på ein høgare stad;
    Døme
    • ein gammal plass for oppsetjing av båtar
Artikkelside

program

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjere skriftleg på førehand’

Tyding og bruk

  1. plan for ei verksemd, eit tiltak eller liknande
    Døme
    • turen gjekk etter programmet
  2. (hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio- eller fjernsynssendingar eller liknande
    Døme
    • har du kjøpt program?
  3. Døme
    • ta filmen av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Døme
    • eit program om Hulda Garborg
  5. retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti eller liknande
    Døme
    • partiets program
  6. sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
  7. innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
    Døme
    • vaskemaskina har program for til dømes ullvask

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planar om
    • kva har du på programmet i kveld?
  • setje på programmet
    ta med på liste over gjeremål
  • stå på programmet
    vere planlagt;
    stå for tur
Artikkelside

raseblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande ulike dyrerasar
  2. nemning basert på eldre teoriar om rase (1, 2): det at menneske frå ulike folkegrupper får barn saman
    Døme
    • tidleg på 1900-talet var raseblanding sett som eit trugsmål mot folkehelsa
Artikkelside
Side 5 av 54