Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
160 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

  1. tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
    Eksempel
    • finne seg i sin skjebne;
    • ingen kan flykte fra sin skjebne;
    • få en ublid skjebne;
    • en skjebnens tilskikkelse
  2. Eksempel
    • hennes videre skjebne er ukjent
  3. endelig utfall, utgang
    Eksempel
    • din skjebne er avgjort
  4. noe som er eller blir avgjørende for ens liv
    Eksempel
    • holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
    • den mannen ble hennes skjebne;
    • krigen ble hans skjebne
  5. den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
    Eksempel
    • skjebnen ville det annerledes;
    • takk skjebne – ofte sagt ironisk

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt, halsbrekkende
Artikkelside

gjenoppbygging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjenoppbygge;
Eksempel
  • gjenoppbygging av infrastrukturen etter krigen
Artikkelside

gjenreise

verb

Opphav

av reise (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • byen ble gjenreist etter krigen;
  • gjenreise et hus
Artikkelside

gjenoppbygge

verb

Betydning og bruk

  1. bygge opp på nytt
    Eksempel
    • byen ble gjenoppbygd etter krigen
  2. Eksempel
    • gjenoppbygge tilliten, forholdet
Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Betydning og bruk

  1. senere enn;
    ved utgangen eller fullføringen av
    Eksempel
    • tro på et liv etter døden;
    • etter krigen;
    • hun begynner i den nye jobben etter jul
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • hun døde kort tid etter
  2. brukt for å vise at noe er lenger borte eller ligger bakenfor noe annet;
    bak
    Eksempel
    • gå etter hverandre på rekke;
    • tallet fire kommer etter tre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at en handling er en konsekvens av en tidligere hendelse;
    som følge av
    Eksempel
    • vaske opp etter måltidet;
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde opp etter seg;
    • være trett etter reisen
  4. med utgangspunkt i;
    på grunnlag av;
    i samsvar med
    Eksempel
    • etter alle observasjoner å dømme;
    • kle seg etter moten;
    • navigere etter kart;
    • spille etter noter;
    • oppkalles etter bestefaren sin;
    • dømme etter utseendet;
    • gjengi noe etter hukommelsen;
    • etter egen vilje;
    • etter ordre fra kapteinen
  5. i samme retning som;
    Eksempel
    • gå etter elvefaret;
    • ferdes etter veien
  6. brukt i uttrykk for målrettet handling for å få tak i eller oppnå noe
    Eksempel
    • skrive hjem etter penger;
    • spørre etter sjefen;
    • være ute etter penger;
    • hunden satte etter katten;
    • lete etter krabbe;
    • de har vært etter ham i over et år
    • brukt som adverb
      • du må virkelig se etter
  7. som kommer fra eller har opphav i
    Eksempel
    • enkemannen etter banksjefen;
    • hun hadde arvet smykket etter sin oldemor;
    • spor etter elg
  8. brukt for å indikere en ubrutt rekke;
    i tillegg til
    Eksempel
    • mil etter mil;
    • den ene etter den andre;
    • bil etter bil suste forbi
  9. ved å holde i;
    ved hjelp av
    Eksempel
    • trekke søsteren etter håret;
    • henge etter armene
  10. brukt som adverb: på ny;
    så det blir fullt, helt eller fullstendig igjen
    Eksempel
    • fylle etter med bensin på bilen

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • han har det etter måten bra;
    • bedriften er etter måten liten
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • litt etter litt
    litt om gangen;
    gradvis;
    smått om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
Artikkelside

østfront, austfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han kjempet på østfronten under krigen
  2. front (1) som vender mot øst
    Eksempel
    • foran østfronten av domkirken
Artikkelside

østblokk, austblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: blokk (8) av stater i Øst- og Sentral-Europa som var dominert av Sovjetunionen under den kalde krigen;
jamfør vestblokk
Artikkelside

vending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vende (2, snuing, svinging
    Eksempel
    • en vending mot veggen
    • i turn:
      • vending på bom;
      • være rask, sen i vendingen
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann
  3. endret retning, forandring
    Eksempel
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger

Faste uttrykk

  • en stående vending
    et fast uttrykk
Artikkelside

varemangel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mangel på forbruksvarer
Eksempel
  • varemangelen under krigen;
  • det er stor varemangel i landet
Artikkelside

utrygg

adjektiv

Betydning og bruk

urolig, uviss, ikke trygg
Eksempel
  • utrygge forhold under krigen;
  • utrygt vær – skiftende vær med regnskurer

Faste uttrykk

  • føle seg utrygg
    være engstelig, være nervøs
  • være utrygg på
    ikke ha tillit til (noe, noen)
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

like fram

Tyding og bruk

Sjå: like
  1. utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
    Døme
    • frå krigen og like fram til i dag;
    • dei gjekk like fram mot stupet
  2. rett og slett, beint fram;
    Døme
    • han spurde meg like fram kva eg meinte
Artikkelside

mannefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at folk fell (på slagmarka);
    Døme
    • det var stort mannefall i krigen
  2. det å mislykkast;
    fråfall, fråvær
    Døme
    • det var stort mannefall på landsmøtet;
    • mannefall i hopprennet
Artikkelside

landflyktig

adjektiv

Tyding og bruk

som er flykta eller vist bort frå heimlandet sitt
Døme
  • landflyktige nordmenn under krigen
Artikkelside

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

eksilere

eksilera

verb

Tyding og bruk

sende i eksil;
vise frå landet
Døme
  • dei vart eksilerte under krigen
  • brukt som adjektiv
    • eksilerte nordmenn
Artikkelside

fallen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har falle (ned, bort eller liknande)
  2. som har falle i synd;
    som har brote moralske normer
    Døme
    • ein fallen engel
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: som er slik av skap, vokster eller utsjånad som førsteleddet seier
  4. Døme
    • han er vel fallen til arbeidet
  5. brukt som substantiv: daud (1)
    Døme
    • dei falne i krigen
Artikkelside

etterve

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samantrekning i livmora dei første dagane etter ein fødsel;
    Døme
    • få ettervear etter fødselen
  2. i overført tyding: etterverknad, etterdønning (2)
    Døme
    • etterveane etter krigen
Artikkelside

gjenoppbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å byggje opp att noko som er rive ned eller øydelagt;
Døme
  • gjenoppbygginga av infrastruktur etter krigen
Artikkelside

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    • i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen
Artikkelside
Side 5 av 10