Artikkelside

Bokmålsordboka

front

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en frontfrontenfronterfrontene

Opphav

fra fransk; fra latin ‘panne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • husets front;
    • bilene kolliderte front mot front
  2. fremste linje av en hær;
    til forskjell fra flanke og rygg
    Eksempel
    • rykke fram på bred front;
    • kjempe på vikende front
  3. aksjonsgruppe
    Eksempel
    • danne en front mot;
    • gjøre felles front mot
  4. skillelinje mellom to luftmasser
  5. område med krig, fremste linje i kamp
    Eksempel
    • kjempe ved fronten
  6. Eksempel
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    være rettet mot; være i angrep mot
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front