Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
90 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
Nynorskordboka
51
oppslagsord
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
skodd
(1)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar skodde
Døme
stjernetåke
uklarleik
Døme
alt er berre tåke
;
svare bort i tåka
–
i hør og heim
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
(kunne ha) bite seg i tunga
–
til dømes
med det same ein har sagt noko ein angrar
på
eller
av dyr,
mellom anna
som matrett:
torsketunge
;
smørbrød med tunge
–
til dømes
av storfe
om tunga som talereiskap:
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
;
vonde tunger (seier at …)
–
folk som sladrar og vil sverte ein
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
;
dansk tunge
–
nordisk språk i mellomalderen
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
bretunge
;
eldtunge
;
landtunge
;
tiriltunge
;
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
–
rørleg skjenedel i sporveksel
;
tungene på bekaren
;
tunga i kilenota
visar på vektskål
flyndrefisken
Solea solea
Faste uttrykk
ha på tunga
hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
tale i tunger
under ekstase tale språk ein ikkje har lært
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
tunga på vektskåla
det som kan avgjera ei sak
Artikkelside
sviv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svif
Tyding og bruk
det å
svive
(
2
II
, 1)
;
fart noko sviv med
Døme
omsviv
;
dynamoen har for lite sviv
det å flakke ikring
stutt stykke veg
;
svipp
,
svitt
Døme
det er berre eit lite sviv nedi dalen
brå kjensle
eller
tanke
;
hugskot
Døme
hugsviv
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
truleg av
sloier
‘noko slepande’
Tyding og bruk
tynt, gjennomsynleg stoff til pryd
eller
vern
;
flor
(
3
III)
Døme
brudeslør
;
hatt med slør
;
bruke slør til å verne seg mot bistikk
lag av dis
;
lett skodde
Døme
skoddeslør
;
røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
Faste uttrykk
lette på sløret
òg: gjere kjent
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
slynge
2
II
,
slyngje
2
II
slynga, slyngja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
kaste, slengje ut (med stor kraft)
Døme
slynge
honning
–
få honning or honningtavler med å sentrifugere dei
;
slynge
ut ein påstand
leggje noko i bukt(er)
;
vikle
(
1
I)
Døme
elva
slynger
seg gjennom dalen
Faste uttrykk
slynge seg
bukte seg, vikle seg kring noko
Artikkelside
sjoge
sjoga
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje ein susande lyd
;
bruse
,
sjuge
(1)
,
suse
Døme
elva sjoga nede i dalen
Artikkelside
folkesetje
,
folkesette
folkesetja, folkesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
fylle med innbyggjarar
;
busetje seg i
eller
på
;
folke
(1)
Døme
folkesetje
dalen
brukt som adjektiv
eit tynt folkesett land
Artikkelside
farveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg
eller
lei som ein plar fare
;
ferdselsveg
Døme
elgen har farvegen sin der
;
den gamle farvegen etter dalen
spor
(
1
I
, 1)
Døme
sjå farvegen etter nokon
;
kome inn i rett farveg
Artikkelside
erodere
erodera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
eks-
og
rodere
‘gnage’
Tyding og bruk
om vatn, is, vind og liknande: tære, løyse opp eller bryte ned jordoverflata og frakte vekk det oppløyste materialet
;
lage
erosjon
(1)
Døme
sandstormane eroderer landskapet
;
elva veks ved å erodere botnen av dalen
bli løyst opp og ført bort av vatn, vind, is eller liknande
Døme
jorda er erodert bort
;
i dag er fjellet over hola erodert bort
gradvis slite ned tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
Døme
sitronsyre eroderer emaljen på tennene
om metall: gradvis slitast ned ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande
Artikkelside
bukte
bukta
verb
Vis bøying
Opphav
av
bukt
Tyding og bruk
lage
bukter
;
slynge, sno
;
bøye
Døme
bukte kroppen
brukt som adjektiv
buktande rørsler
Faste uttrykk
bukte seg
gå i bukter
;
vinde seg
ormen bukta seg gjennom krattet
;
elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100