Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsiden

Nynorskordboka

sviv

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit svivsvivetsvivsviva

Opphav

norrønt svif

Tyding og bruk

  1. det å svive (1);
    fart noko sviv med
    Døme
    • dynamoen har for lite sviv
  2. det å flakke ikring
  3. stutt stykke veg;
    Døme
    • det er berre eit lite sviv nedi dalen
  4. brå kjensle eller tanke;