Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
158 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
Nynorskordboka
132
oppslagsord
på frihand
Tyding og bruk
Sjå:
frihand
utan hjelperåder som linjal
eller liknande
Døme
teikne på frihand
;
mure på frihand
utan å stø armen på noko
Døme
skyte på frihand
Artikkelside
noko å hengje hatten på
Tyding og bruk
Sjå:
hatt
noko å stø seg til
Døme
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
Døme
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
Artikkelside
trygge seg til
Tyding og bruk
lite på, stø seg til, trøyste seg til (noko(n))
;
Sjå:
tryggje
Artikkelside
gå inn for
Tyding og bruk
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
;
Sjå:
gå
Artikkelside
granitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
granito
‘korna’
,
av
latin
granum
‘korn’
;
jamfør
granat
Tyding og bruk
hard, eruptiv, kornete
bergart
av kvarts, feltspat og glimmer
Døme
stø som granitt
Faste uttrykk
kvit granitt
prydstein av trondhjemitt
Artikkelside
kvile
3
III
kvila
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvíla
Tyding og bruk
stogge, vere i ro
;
ta rast, pause
;
slappe av
Døme
set deg og kvil
;
dei er veldig gode til å kvile
;
han har kvilt på sofaen
vere ute av bruk
;
liggje nede
Døme
arbeidet kviler
;
hendene kviler i fanget
;
jorda kviler
;
våpena kviler i høgtida
liggje eller stø seg på
Døme
kvile hovudet i hendene
;
kvile støtt mot underlaget
;
la blikket kvile på noko
liggje i grava
Døme
her kviler …
;
kvil i fred
gje kvile
Døme
kvile auga
;
kvile føtene
liggje tungt på ein
;
vere avhengig av
Døme
om vi greier det, kviler på deg
;
ansvaret kviler på kommunen
om planter: vere i ein
kvileperiode
(2)
Faste uttrykk
kvile middag
ta ein blund etter middagen
;
sove middagslur
kvile på laurbæra
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
kvile på årene
slutte å ro utan å ta inne årene
ta det med ro
verksemda kviler aldri på årene
kvile seg
ta seg ein kvil
;
slappe av
kvile ut
bli utkvilt
kvile ut etter arbeidet
på staden kvil!
brukt som kommandorop i militæret
stå på staden kvil
ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Tyding og bruk
hovudbunad med
pull
og (vanlegvis) brem
Døme
ein mann med hatt og stokk
;
ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein
hatt
(1)
Døme
hatten på ein sopp
;
bølgjene har kvite hattar på
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i
overført tyding
:
rolle
(
1
I
, 3)
;
verv
(
2
II)
Døme
ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
(2)
Faste uttrykk
bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av
;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
noko å stø seg til
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad
eller
(overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv
eller liknande
, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
trufast
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúfastr
Tyding og bruk
som ikkje sviktar
;
tru
(
2
II
, 1)
,
trugen
,
påliteleg
,
lojal
;
stø
(
3
III)
,
tolmodig
Døme
ein trufast tenar, ven, ektemake
;
vere trufast mot nokon
;
møte trufast opp dag etter dag
;
vente trufast
fast, vedhaldande
Døme
eit trufast publikum
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
få mykje fisk
;
haiane høyrer til fiskane
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100