Avansert søk

936 treff

Bokmålsordboka 438 oppslagsord

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går

oppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kunngjøring som er slått opp på en vegg eller lignende;
    plakat
    Eksempel
    • bekjentgjøre noe ved oppslag
  2. bred eller godt synlig omtale i media
    Eksempel
    • saken fikk store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressen
  3. idé, begynnelse, utkast (1)
    Eksempel
    • oppslag til en interessant roman
  4. det å slå opp;
    det å avslutte en avtale;
    Eksempel
    • oppslag av forlovelsen
  5. Eksempel
    • en jakke med store oppslag

oppsving

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk; jamfør svinge (2

Betydning og bruk

rask utvikling til det bedre;
Eksempel
  • tankfarten hadde et stort oppsving;
  • partiets oppsving i de senere år

oppløp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Betydning og bruk

  1. sammenstimling av folk for å se på noe eller demonstrere
    Eksempel
    • det var stort oppløp foran ambassaden
  2. i idrett: avslutning av løp eller angrep mot mål;
    Eksempel
    • et forrykende oppløp;
    • hun kom seg forbi på oppløpet;
    • laget hadde mange farlige oppløp mot mål

opplag

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘antall eksemplarer av en avis’ av tysk Auflage; opprinnelig ‘opplegging’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stort opplag av tømmer
  2. antall eksemplarer av en avis eller bok som trykkes på én gang
    Eksempel
    • avisen har et opplag på 10 000
  3. om skip: det å være ute av fart
    Eksempel
    • ligge i opplag;
    • gå i opplag

oppkjøp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å kjøpe opp noe (i stort)
Eksempel
  • foreta store oppkjøp av selskaper

ramme alvor

Betydning og bruk

stort alvor, fullt alvor;
Se: ram
Eksempel
  • ta noe på ramme alvor;
  • de fryktet i ramme alvor for livet

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Eksempel
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Eksempel
    • han er ram til å lyve
  4. Eksempel
    • ram smak

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet

prissjokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brå økning i prisene;
stort prishopp

platanlønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stort lønnetre med hårete blader og grønne blomster i hengende klaser;
Acer pseudoplatanus

Nynorskordboka 498 oppslagsord

oppriktigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere oppriktig;
Døme
  • opptre med oppriktigheit og stort truverd

prosjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; samanheng med projisere

Tyding og bruk

  1. plan eller utkast for ei tidsavgrensa og samansett arbeidsoppgåve
  2. større planlagt tiltak som er eller har vore i arbeid
    Døme
    • hen er ingeniør på eit stort prosjekt

ramme alvor

Tyding og bruk

stort alvor, fullt alvor;
Sjå: ram
Døme
  • ta noko på ramme alvor;
  • eg trur i ramme alvor at vi skal klare det

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Tyding og bruk

  1. fast, urikkeleg
  2. flink, dugande
    Døme
    • han er ram på ski;
    • dei er ramme i matematikk
  3. utspekulert
    Døme
    • ho er ram til å lyge
  4. Døme
    • vere ram i smaken

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noko på ramme alvor;
    • eg trur i ramme alvor at vi skal klare det

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, frå mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
    Døme
    • potettynne;
    • vasstynne;
    • øltynne;
    • stå som sild i tynnetettpakka;
    • tomme tynner ramlar mestdei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
  2. særleg i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
    Døme
    • ei tønne poteterno særl: 100 kg
  3. eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (eigenleg høveleg areal til å så ei tønne korn på)

Faste uttrykk

  • ei tønne fisk
    eldre mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
  • ei tønne korn
    eldre mål for korn (og faste varer): 139 l
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

prissjokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brå prisauke;
stort prishopp

planteplankton

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plankton som stort sett består av eincella, mikroskopiske algar

platanløn, platanlønn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stort lønetre med håra blad og grøne blomstrar i hengjande klasar;
Acer pseudoplatanus

pluss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pluss (2

Tyding og bruk

  1. teiknet +;
    Døme
    • eit pluss framfor eit tal tyder at det er positivt
  2. Døme
    • eit pluss i rekneskapen
  3. noko positivt;
    Døme
    • språkkunnskapar er eit stort pluss

plump 2

adjektiv

Opphav

av plump (3

Tyding og bruk

  1. tung, klossete;
    uformeleg
    Døme
    • eit stort og plumpt dyr
  2. grov (3, 5), taktlaus
    Døme
    • ein plump og rå person;
    • plump humor