Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
166 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykker – i knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykke – frekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

joystick

substantiv hankjønn

Uttale

dsjåiˊstik

Opphav

fra engelsk av joy ‘glede’ og stick ‘stav, stokk’

Betydning og bruk

styrepinne, for eksempel for framdrift og retning av teknisk innretning eller for bevegelse av bilde på dataskjerm
Eksempel
  • småfly som styres med joystick og datamaskin
Artikkelside

tro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þró; beslektet med truge

Betydning og bruk

avlangt kar (opprinnelig av en uthult stokk) for mat og drikke til dyr
Eksempel
  • grisetro
Artikkelside

gå over stokk og stein

Betydning og bruk

gå uvørent, slurvet for seg;
Se: stokk
Artikkelside

håndspik, handspik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stang eller stokk til å løfte eller flytte noe tungt med;
Artikkelside

handøvle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt handhǫfn, handhæfi og vífl ‘banketre’; sammenblanding av flere ord

Betydning og bruk

stokk, kjepp til å ha i hånden (særlig til å forsvare seg med)
Artikkelside

garnbom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bom (1

Betydning og bruk

tverrgående stokk bakerst i vevstol der rennegarnet blir vundet opp
Artikkelside

dirigentstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett pinne eller stokk som en dirigent (1) bruker til å lede framføringen til et orkester eller kor med;
Artikkelside

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som I ås

Betydning og bruk

  1. horisontal takbjelke
    Eksempel
    • mønsås, takås
  2. aksel i hjul eller slipestein
  3. stokk som forbinder meie med overdel av slede
Artikkelside

åre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

redskap til å ro eller padle med som er formet som en stokk med en bladformet utvidelse i den ene enden (til roing) eller i begge ender (til padling)

Faste uttrykk

  • dra/legge inn årene
    også i overført betydning: legge opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

klauv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klauf; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. hornkapsel kring kvart av dei ytste tåledda hos partåa hovdyr
  2. kløft, skore i enden på ein stokk
Artikkelside

klenende

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grannaste ende (på ein stokk)
Artikkelside

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)
Artikkelside

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; frå fransk l’affût av fût ‘skaft, stokk’

Tyding og bruk

understell (på hjul) til tunge skytevåpen, til dømes kanonar
Artikkelside

kølle

substantiv hokjønn

Opphav

frå dansk; samanheng med kolv og kolbe

Tyding og bruk

  1. slagvåpen
    Døme
    • politiet brukte køller mot demonstrantane
  2. stokk med rundt eller flatt hovud som blir brukt til å slå ball eller puck med i til dømes bandy, golf, krokket og ishockey
Artikkelside

kø

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cauda ‘hale’

Tyding og bruk

  1. rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til eller for å kome vidare
    Døme
    • stille seg i kø;
    • dei står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • vere først i køen;
    • køen løyste seg opp;
    • det er lange køar framfor billettlukene
  2. siste og største del av ei militæravdeling på marsj
    Døme
    • kome langt ut i køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk til å støyte kulene med i biljard eller couronne
Artikkelside

kavle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kafli; jamfør kabbe (1 og kjevle (1

Tyding og bruk

  1. rundt trestykke;
  2. stokk i kavlebru eller klopp (1);
  3. mindre og rund trestokk;
    mellomstykke
Artikkelside

kavl

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kavle (1

Tyding og bruk

Artikkelside

joystick

substantiv hankjønn

Uttale

dsjåiˊstik

Opphav

frå engelsk av joy ‘glede’ og stick ‘stav, stokk’

Tyding og bruk

styrepinne, til dømes for framdrift og retning av teknisk innretning eller for rørsle av bilete på dataskjerm
Døme
  • stille inn mjølkeroboten med joystick
Artikkelside

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd på feil side;
    med vrangsida ut (fram, opp);
    endevend
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
    • i overført tyding:
      • verda er vrangsnudd – i ulage;
      • den vrangsnudde ætta – villfarne
  2. Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag
  3. forvrengd, unormal
    Døme
    • vrangsnudde meiningar, ord
  4. Døme
    • i denne bygda er eg vrangsnudd
Artikkelside
Side 4 av 10