Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
136 treff
Bokmålsordboka
79
oppslagsord
forlate seg på
Betydning og bruk
være sikker på
;
stole på
;
Se:
forlate
Eksempel
det kan du forlate deg på!
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Betydning og bruk
hodeplagg med
pull
og (vanligvis) brem
Eksempel
hun hadde
hatt
med slør
;
han tok hatten av da han kom inn
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolerhatt
noe med form som ligner en
hatt
(1)
Eksempel
hatten
på en sopp
;
fjellene med sine hvite hatter
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i overført betydning
:
rolle
(
1
I
, 3)
;
verv
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun sjonglerer mange ulike hatter
;
han er en person med flere hatter i norsk kulturliv
Faste uttrykk
bære sin hatt som en vil
være fri og uavhengig
en fjær i hatten
noe en kan rose seg av
;
en liten triumf
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
herre min hatt!
brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
herre min hatt for en oppførsel!
herre min hatt, hva gjør du der?
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
la hatten gå rundt
samle inn penger
løfte på hatten
ta hatten av for å hilse
mann med hatt
bilist som kjører langsomt
noe å henge hatten på
grunn til klage eller kritikk
for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
noe å støtte seg til
arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
sannelig min hatt!
utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse
;
sannelig
det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også
;
sannelig min hatt, der kommer de
spise hatten sin
brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
stå med hatten i hånden
være underdanig
ta hatten av for
vise anerkjennelse
eller
respekt for
ta sin hatt og gå
plutselig forlate verv, stilling
eller lignende
, ofte i protest
være mann for sin hatt
gjøre seg gjeldende
;
kunne klare seg selv
være på hatt med
kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside
historisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
historisch
;
fra
latin
historicus
Betydning og bruk
som angår historien, som har
historie
(2)
til emne
eller
formål
Eksempel
ha store
historiske
kunnskaper
;
historisk
forskning
;
et
historisk
atlas
;
en
historisk
roman
;
et
historisk
museum
som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
Eksempel
i
historisk
tid
;
her på Eidsvoll er vi på
historisk
grunn
;
en
historisk
begivenhet
;
et
historisk
faktum
;
boka gir et
historisk
korrekt bilde av hendingene
;
ha
historisk
betydning
;
et
historisk
øyeblikk
Faste uttrykk
historisk person
person som virkelig har levd
historisk presens
i grammatikk
: presens brukt om handling
eller
tilstand i fortiden
;
jamfør
presens
Artikkelside
gift
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gipt
‘gave’
;
av
gi
Betydning og bruk
i kjemi
: stoff som skader
eller
dreper en organisme
Eksempel
ta
gift
;
drepe med gift
;
legge ut gift
;
salt er gift for meg
;
sjalusiens
gift
som etterledd i ord som
rottegift
motgift
Faste uttrykk
det kan du ta gift på
være helt sikker på
Artikkelside
betalingstjeneste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tjeneste
(3)
en må betale for å benytte seg av
Eksempel
avisen vil bli betalingstjeneste på nett
i IT:
tjeneste
(4)
som utfører betalinger
Eksempel
utvikle en sikker betalingstjeneste
Artikkelside
bomsikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bom
(
4
IV)
Betydning og bruk
helt
sikker
(3)
;
overbevist
Eksempel
være bomsikker på at en har rett
Artikkelside
visshet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
viss
(
1
I)
Betydning og bruk
forvissning, sikker kunnskap
;
det å vite sikkert,
sikkerhet
(3)
Eksempel
visshet
er bedre enn håp
;
full
visshet
;
få
visshet
for noe
;
vissheten
om å ha gjort sitt beste
;
vite med
visshet
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
;
beslektet
med
latin
videre
‘se’
Betydning og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Eksempel
så vidt du vet det!
ikke
vite
hva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
(ikke)
vite
råd
;
la noen (få)
vite
hva en mener
;
sjokoladepudding er det beste hun vet
;
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
vet du hvordan det gikk?
jeg visste ikke at de hadde flyttet
når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
jeg gadd
vite
hvor han er
;
han skulle bare (ha) visst at ...
;
det en ikke vet, har en ikke vondt av
;
de visste ikke om det
;
før vi visste ordet av det
;
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
gudene vet når vi blir ferdige
;
jeg ble sittende med skjegget der du vet
;
ikke si det til ham du vet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
ha forstand på
Eksempel
du vet ikke hva du snakker om
;
det var for å få oppmerksomhet, må
vite
–
kan du forstå
;
du skulle sagt nei, kan du
vite
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
ikke
vite
bedre
;
de vet å innrette seg
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
en kan aldri
vite
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst; være fra seg
vel vitende om
selv om en kjenner til (et problem)
vite verken ut eller inn
ikke vite noen utvei
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
,
egentlig
sammenfall med
víss
‘vis’,
beslektet
med
II vis
og
vite
Betydning og bruk
sikker
,
utvilsom
Eksempel
være
viss
på noe
;
vite for
visst
;
den
visse
død
;
sant og
visst
;
sikkert og
visst
;
det er
visst
nok
–
sant nok
bestemt
Eksempel
av
visse
grunner
;
med
visse
mellomrom
;
på
visse
måter
;
en
viss
herr Ås
;
forsvinn og det i en
viss
fart!
–
brennfort
;
være til en
viss
hjelp
–
litt hjelp
;
til en
viss
grad
–
i noen grad
Faste uttrykk
en viss mann
ofte: fanden
et visst sted
wc
Artikkelside
utvilsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
sikker
,
opplagt
,
åpenbar
Eksempel
tilbudet byr på
utvilsomme
fordeler
;
mannen har
utvilsomt
rett
Artikkelside
Nynorskordboka
57
oppslagsord
usvikeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje svik
;
trufast
;
sikker
,
klar
(
2
II)
usvikeleg
ven, idealist
;
usvikeleg
prov, sanning
som
adverb
:
usvikeleg
sikker, ekte
Artikkelside
tvillaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det ikkje er tvil om
;
heilt sikker, heilt klar
Døme
tvillaus samanheng
;
dette er tvillaust rett
Artikkelside
tru
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúa
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
2
II)
Tyding og bruk
halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
Døme
eg er ikkje viss, men eg trur det er han
;
eg trur han er svensk
;
du skal vite, ikkje tru
;
alle trur eg er rik
;
ingen skulle tru at ho er bestemor
;
eg trur det blir regn
;
eg trur eg prøver
–
eg vil (jammen) prøve
;
dette er berre noko du t-r
;
tru (altfor) godt om ein
;
dette hadde eg ikkje trudd om deg
;
han er vel ein 50 år, skulle eg tru
;
moro ja, eg skulle da tru det
–
det skal vere visst
;
det kan ein da ikkje tru
–
det kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje
;
du må
(el.
kan) tru ho vart sint
–
du store min kor sint ho vart
;
skal tru om han kjem?
–
eg lurer på om han kjem
;
er det sant, skal tru?
–
jamfør
tyd. 5
ha tiltru til, lite på
Døme
eg trur ikkje på det ho seier
;
eg trudde ikkje mine eigne auge
;
tru på det ein driv med
;
tru på fri konkurranse
;
trur du meg ikkje?
tru ein på hans ord
;
han er ein svikar, tru du meg!
ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
i
religiøst mål
: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg
I truande 1
)
tru på Gud
;
ha vanskeleg for å tru
(over)late i tillit,
fortru
(2)
tru nokon til å passe huset
–
jamfør
trudd
vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
Døme
tru på ein gud
–
jamfør
tyd. 2
;
tru på ufoar
;
tru på julenissen
fortru
(3)
Døme
tru seg til ein
brukt i
infinitiv
for å uttrykkje uvisse (
forkorting
av
skal tru, må tru
):
Døme
tru om han kjem?
kjem han, tru?
Faste uttrykk
tru seg
ha sjølvtillit; våge
Artikkelside
trumfess
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ess i
trumf
(1)
noko(n) som skal føre til siger
;
sikker vinnar
Døme
trumfesset på det norske laget
Artikkelside
stilsikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som syner
eller
har sikker stilsans
Artikkelside
stilist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forfattar med (så
eller
så) god, sikker stil
;
språkkunstnar
Døme
vere ein framifrå stilist
Artikkelside
sikring
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sikker
Tyding og bruk
det å sikre, bli sikra
eller
vere sikker, trygg
;
trygd
(1)
,
vern
(1)
Døme
byggje ei demning til sikring mot flaum
rettsleg rådgjerd som skal hindre at ein lovbrytar gjer nye brotsverk
bli dømd til to års fengsel og åtte års sikring
mekanisme til å sikre noko med
Døme
sikringa på eit gevær, ein handgranat
Artikkelside
sikre
sikra
verb
Vis bøying
Opphav
av
sikker
Tyding og bruk
gjere sikker
;
verne
,
tryggje
(
2
II)
Døme
sikre vegen mot snøskred
;
sikre framtida si
;
sikre sigeren
;
sikre eit gevær
–
hindre at geværet kan gå av
;
vere sikra ein viss sum
skaffe
(
1
I)
Døme
sikre seg dei beste folka
;
sikre seg ein etterspurd ting
setje i verk visse tiltak for å hindre at ein brotsmann gjer nye brotsverk
Artikkelside
sertifisere
sertifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
certus
‘sikker’ og
-ficere
‘gjere’
Tyding og bruk
stadfeste
;
godkjenne til bruk, utstyre med sertifikat
Døme
sertifisere eit motorkøyretøy
;
bussen er sertifisert for 48 passasjerar
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
;
samanheng
med
søkje
(
1
I)
Tyding og bruk
i
jus
: tvistemål som er til rettsleg førehaving
;
søksmål
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem
eller
ligg på (til) einkvan
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
;
kommunestyret handsama femten saker
;
saka er avgjord
;
sikker i si sak
–
trygg på at ein har rett
;
det kjem ikkje saka ved
;
gjere sams sak med
;
ei sak for seg
–
noko som skal handsamast sjølvstendig
;
setje seg inn i saka
;
ta opp ei sak i spørjetimen
;
gå rett på sak
–
snakke beint ut om noko
;
halde seg til saka
føremål
;
gjeremål
,
oppgåve
Døme
fråhaldssak
;
målsak
;
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
bland deg ikkje opp i mine saker
;
gjere sakene sine bra
òg i
samansetningar
som
omstende
,
tilhøve
slik står sakene no
;
det er ei lett
el.
smal sak
;
det er inga sak
;
det er så si sak
–
det er ikkje utan vågnad, det er ikkje så enkelt; det får så vere
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka!
gjenstand
,
ting
(
1
I)
Døme
set sakene dine her
;
ikkje rot i mine saker
;
saker og ting
;
det var saker det!
–
flotte greier
Faste uttrykk
sterke saker
alkohol
søte saker
slikkeri
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100