Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
149 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

legeme

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt líkami; av lik (1 og ham (1

Betydning og bruk

  1. menneske- eller dyrekropp;
    Eksempel
    • donere legemet til forskning
  2. avgrenset stoffmengde i fast form
    Eksempel
    • faste legemer utvider seg ved oppvarming

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
Artikkelside

HMS

forkorting

Opphav

forkorting av helse, miljø og sikkerhet

Betydning og bruk

samlebetegnelse for arbeid som gjøres på en arbeidsplass for å forbedre arbeidsmiljøet, som omfatter både fysiske, psykiske og sosiale forhold på arbeidsplassen og potensielle skader på det ytre miljøet, som forurensing
Artikkelside

livsstilsendring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

endring av livsstilen
Eksempel
  • en varig livsstilsendring for å få en god helse
Artikkelside

klage 2

verb

Opphav

av tysk eller lavtysk klagen

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for misnøye;
    jamre seg;
    Eksempel
    • syte og klage;
    • klage over dårlig helse;
    • de klager stadig sin nød for henne
  2. Eksempel
    • klage på servicen på hotellet;
    • hvert år er det mange som klager på skatten;
    • klage til Kongen
Artikkelside

kroppsskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i jus: det å skade en annens kropp eller helse
    Eksempel
    • være siktet for grov kroppsskade
  2. skade på kroppen
    Eksempel
    • slippe fra ulykken med mindre kroppsskader
Artikkelside

kroppsøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skolefag som blant annet omfatter idrettsaktiviteter og læring om helse og friluftsliv
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

nyttårsønske, nyårsønske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ønske eller håp om at noe bestemt skal skje i det kommende året
    Eksempel
    • nyttårsønsket mitt er en god helse i det kommende året
  2. det å ønske noen godt nytt år
    Eksempel
    • mobilen hennes var full av nyttårsønsker
Artikkelside

helse av jern

Betydning og bruk

sterk helse;
Se: jern
Artikkelside

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Eksempel
    • bløtt jern;
    • en stang av jern;
    • malm som inneholder jern
  2. medisin som inneholder jernforbindelser
    Eksempel
    • ta jern for å øke blodprosenten
  3. gjenstand eller redskap av jern
  4. energisk person
    Eksempel
    • hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gi jernet
    • gi full gass
      • han gir jernet på motorsykkelen
    • yte maksimalt
      • hun gir jernet som trener
  • ha mange jern i ilden
    ha mange oppgaver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • legge i jern
    sette hånd- eller fotjern (på noen)
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

helselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har dårleg helse
    Døme
    • slite seg helselaus;
    • bli overfallen og slått helselaus
  2. som er farleg for helsa
    Døme
    • det er helselaust å sitje ute i denne kulda
Artikkelside

helseattest

substantiv hankjønn

Opphav

av helse (1

Tyding og bruk

attest (1) frå lege om helsetilstanden til ein person
Artikkelside

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort
Artikkelside

naturisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

rørsle som søkjer å skape betre helse og sunnare kroppskultur ved at folk i størst mogleg grad går nakne i naturlege samanhengar som ved bading og soling;
Artikkelside

nedover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. langsetter, over og i retning ned;
    Døme
    • gå nedover gata
    • brukt som adverb:
      • flyet kom nedover igjen
  2. brukt som adverb: sørover
    Døme
    • reise nedover til Jæren
  3. i overført tyding: dårlegare (med helse, økonomi, popularitet eller liknande)
    Døme
    • det går nedover med dei
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    • gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    • yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside

ei sunn sjel i ein sunn lekam

Tyding og bruk

god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp;
Sjå: lekam, sjel
Artikkelside

lekam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lík(h)amr, líkami; av lik (1 og ham

Tyding og bruk

  1. menneske- eller dyrekropp;
    Døme
    • det skrøpelege lekamet
  2. avgrensa stoffmengd i fast form
    Døme
    • faste lekamar utvidar seg ved oppvarming

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
Artikkelside

HMS

forkorting

Opphav

forkorting for helse, miljø og sikkerhet

Tyding og bruk

samlenemning for arbeid som ein gjer på ein arbeidsplass for å betre arbeidsmiljøet, som omfattar både fysisk, psykisk og sosiale tilhøve på arbeidsplassen og potensiell skade på det ytre miljøet, som forureining
Artikkelside
Side 4 av 9