Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
253 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
gjøre nytte for seg
Betydning og bruk
være til hjelp
;
Se:
nytte
Artikkelside
nyttiggjøre seg
Betydning og bruk
bruke noe slik at en har
nytte
(
1
I)
av det
;
Se:
nyttiggjøre
Eksempel
vi må
nyttiggjøre
oss ressursene i havet
Artikkelside
nytteløs
,
nyttelaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det ikke er til noen
nytte
(
1
I
, 2)
;
forgjeves
,
fåfengt
, unyttig
Eksempel
det er nytteløst å spørre
;
nytteløse protester
Artikkelside
nyttbar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
nytte
(
2
II)
og
-bar
Betydning og bruk
som en kan bruke
Eksempel
de kaster nyttbar mat
Artikkelside
nyttiggjøre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruke,
utnytte
(1)
Eksempel
nyttiggjøre
søppel og annet avfall
Faste uttrykk
nyttiggjøre seg
bruke noe slik at en har
nytte
(
1
I)
av det
vi må
nyttiggjøre
oss ressursene i havet
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
aktivum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, nøytrum av
activus
‘aktiv, virksom’
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gode
(
2
II)
,
nytte
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er et aktivum for firmaet
;
erfaring er et aktivum
Artikkelside
objekt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
objicere
‘kaste, sette noe foran en’
Betydning og bruk
i filosofi
: ting som ligger til grunn for en forestilling
;
til forskjell fra
subjekt
(1)
gjenstand for en handling
eller
virksomhet
som etterledd i ord som
forsøksobjekt
investeringsobjekt
skatteobjekt
i grammatikk
: setningsledd som betegner den
eller
det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’
Faste uttrykk
direkte objekt
setningsledd som uttrykker den
eller
det som umiddelbart berøres av den handlingen
eller
prosessen som verbalet uttrykker
i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’
direkte
objekt
formelt objekt
trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
indirekte objekt
setningsledd som angir hvem
eller
hva som har nytte
eller
skade av verbalhandlingen
i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’
indirekte
objekt
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 6)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Betydning og bruk
i nærheten av
;
hos, ved
Eksempel
være sammen
med
noen
;
kjøre
med
Per
;
følge
med
strømmen
;
gå tur
med
hunden
;
biff
med
løk
;
det ene
med
det andre
iberegnet
Eksempel
fem personer
med
sjåføren
;
arbeidet kommer på 900 kr
med
moms
samtidig som
Eksempel
trekkfuglene kommer
med
våren
;
bli større
med
tiden
;
med
det samme
;
med
en gang
i samme retning som
;
motsatt
mot
(
3
III)
Eksempel
ro
med
vinden
brukt i
uttrykk
for enighet, støtte
eller lignende
Eksempel
holde
med
noen
som har eller inneholder
;
som bærer på, som er utstyrt med
Eksempel
et hus
med
mange rom
;
gå
med
hatt
;
komme
med
mat til den syke
;
han er en mann
med
ideer
;
en jente
med
godt humør
;
en kurv
med
appelsiner
;
et fat
med
olje
om redskap, middel: ved hjelp av
Eksempel
skrive
med
penn
;
slå
med
ljå
;
reise
med
buss
;
kle veggen
med
plater
brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
Eksempel
blunke
med
øynene
;
vifte
med
hender og føtter
brukt for å angi måte noe blir gjort på
Eksempel
gjøre noe
med
glede
;
ta det
med
ro
;
ta noen med det gode
;
alt
med
måte
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
hvordan går det
med
deg?
vente
med
å svare
;
det er så rart
med
det
;
være forsiktig
med
noe
;
med
sine administrative evner vil han kunne nå langt
til tross for
Eksempel
med
alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet
eller lignende
Eksempel
konkurrere
med
noen
;
sammenligne seg med andre
;
hun er gift med en amerikaner
brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
Eksempel
lånet forrentes
med
12 %
brukt som
adverb
for å uttrykke følge eller deltaking
Eksempel
være
med
på noe
;
følge
med
Faste uttrykk
ikke kunne med
ikke forstå seg på
;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med ett
plutselig
med flere
inkludert flere
;
forkortet
mfl.
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
være med barn
være gravid
være med på
være enig i
Artikkelside
Nynorskordboka
166
oppslagsord
kaste pengar ut av vindauget
Tyding og bruk
bruke pengar til inga nytte
;
Sjå:
peng
Artikkelside
peng
,
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, frå vestgermansk
Tyding og bruk
mynt
(1)
(eller pengesetel)
Døme
mora gav ungen ein peng
i
fleirtal
: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
norske pengar
;
ha pengar i lommeboka
i
fleirtal
: verdi som pengesetlar og myntar har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
tene pengar
;
leggje seg opp pengar
;
ha pengar i banken
;
dei lånte pengar til bil
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
store pengar
mykje pengar
;
stor forteneste
tene store pengar
;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
patentmedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for medisin som skulle vere særleg verksam (mot fleire sjukdomar)
;
vedundermedisin
patentløysing
Døme
nytte patentmedisinen ‘tenk på noko anna’
Artikkelside
nyttiggjere seg
Tyding og bruk
bruke noko slik at ein har
nytte
(
1
I
, 1)
av det
;
Sjå:
nyttiggjere
Døme
vi må nyttiggjere oss ressursane i havet
Artikkelside
nyttiggjere
nyttiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
bruke,
utnytte
(1)
Døme
nyttiggjere
søppel og anna avfall
Faste uttrykk
nyttiggjere seg
bruke noko slik at ein har
nytte
(
1
I
, 1)
av det
vi må nyttiggjere oss ressursane i havet
Artikkelside
nytte ut
Tyding og bruk
gjere full bruk av
;
utnytte
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
gjere same nytta
Tyding og bruk
vere like god
;
kome ut på eitt
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
nytte seg av
Tyding og bruk
hjelpe seg med
;
bruke
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
nyttande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein kan bruke eller
nytte
(
2
II
, 1)
Døme
nyttande skog
Artikkelside
gjere nytte for seg
Tyding og bruk
vere til hjelp
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100