Nynorskordboka
nyttiggjere
nyttiggjera
verb
kløyvd infinitiv: nyttiggjera
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nyttiggjeraå nyttiggjere | nyttiggjer | nyttiggjorde | har nyttiggjort | nyttiggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nyttiggjord + substantiv | nyttiggjort + substantiv | den/det nyttiggjorde + substantiv | nyttiggjorde + substantiv | nyttiggjerande |
Tyding og bruk
bruke, utnytte (1)
Døme
- nyttiggjere søppel og anna avfall
Faste uttrykk
- nyttiggjere segbruke noko slik at ein har nytte (1, 1) av det
- vi må nyttiggjere oss ressursane i havet