Bokmålsordboka
nyttiggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nyttiggjøre | nyttiggjør | nyttiggjorde | har nyttiggjort | nyttiggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nyttiggjort + substantiv | nyttiggjort + substantiv | den/det nyttiggjorte + substantiv | nyttiggjorte + substantiv | nyttiggjørende |
Betydning og bruk
bruke, utnytte (1)
Eksempel
- nyttiggjøre søppel og annet avfall
Faste uttrykk
- nyttiggjøre segbruke noe slik at en har nytte (1 av det
- vi må nyttiggjøre oss ressursene i havet