Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
560 treff
Bokmålsordboka
251
oppslagsord
merkepæl
,
merkepel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
påle som fungerer som merke
i overført betydning: viktig begivenhet
;
vendepunkt
(3)
Artikkelside
sette merker etter seg
Betydning og bruk
ha varige følger
;
ha stor betydning
;
Se:
merke
Artikkelside
merke av
Betydning og bruk
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
;
Se:
merke
Artikkelside
merke seg
Betydning og bruk
legge seg på minne
;
Se:
merke
Eksempel
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
Artikkelside
merkepenn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
penn til merke eiendel, gjenstand med
penn til å markere viktig del av tekst med
Artikkelside
fingermerke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
merke etter
fingre
Artikkelside
merksam
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
merke
(
2
II)
Betydning og bruk
som legger merke til noe
;
oppmerksom
(1)
Artikkelside
merknad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
merke
(
2
II)
og
-nad
Betydning og bruk
kommentar, opplysning, fotnote, (kritisk) ytring
;
innvending
Eksempel
skrive
merknader
i margen
;
komme med
merknader
til forslaget
;
se
merknad
nederst på siden
;
jeg har noen få
merknader
i skolen: negativ kommentar om elev i karakterbok eller lignende
;
anmerkning
(3)
Eksempel
få
merknad
for dårlig orden
Artikkelside
merkbar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
merke
(
2
II)
og
-bar
Betydning og bruk
som kan merkes
;
tydelig, påviselig
Eksempel
en
merkbar
nedgang
;
merkbare
forbedringer
brukt som
adverb
tilstanden har endret seg
merkbart
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
Nynorskordboka
309
oppslagsord
merkelapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
lapp
(
1
I)
Tyding og bruk
lapp brukt som
merke
(
1
I
, 1)
, ofte med påskrift om innhald, pris, adressat
eller liknande
;
etikett
Døme
setje merkelapp på pakka
i
overført tyding
: overflatisk karakteristikk
Døme
setje merkelappar på folk
Artikkelside
fingermerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
merke etter
fingrar
Artikkelside
merksam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
merke
(
2
II)
Tyding og bruk
som legg godt merke til noko
;
observant
,
gaumsam
,
oppmerksam
(1)
Døme
ein merksam tilhøyrar
brukt som adverb
følgje merksamt med
Faste uttrykk
bli merksam på
bli var
;
få kjennskap til
gjere merksam på
minne nokon om
;
seie frå om noko
vere merksam på
vere klar over
;
kjenne til noko
Artikkelside
merkbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
merke
(
2
II)
og
-bar
Tyding og bruk
som kan merkast
;
merkande, tydeleg, påviseleg
Døme
ein merkbar nedgang
brukt som
adverb
tilstanden har endra seg merkbart
Artikkelside
merkande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
merke
(
2
II)
Tyding og bruk
som kan merkast,
merkbar
Døme
det er ikkje merkande
Artikkelside
prikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘spiss, pigg’
Tyding og bruk
punkt, lite merke, liten rund flekk
Døme
grønt tøy med kvite prikkar i
;
den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over
;
vi såg hytta som ein prikk langt borte
form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
Døme
få prikkar i førarkortet
;
han fekk mange prikkar i rebusløpet
;
få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet
Faste uttrykk
prikken over i-en
det som gjer noko fullkome
;
krona på verket
blomstrane i vasen sette prikken over i-en
på ein prikk
nøyaktig, heilt og fullt
han liknar faren på ein prikk
;
det stemmer på ein prikk
på prikken
nøyaktig
dørene er på prikken like
;
på prikken klokka åtte
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside
pollett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
brikke
eller
merke nytta som billett
eller
betalingsmiddel
Artikkelside
feittmerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
merke eller avtrykk av feitt på overflate
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
skrive seg bak øyret
Tyding og bruk
merke seg noko
;
Sjå:
skrive
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 31
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100