Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
300 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

parti

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, fra latin; beslektet med part

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    begrenset område
    Eksempel
    • på toppen av haugen er det et flatt parti;
    • særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Eksempel
    • Leonores parti ble nydelig sunget
  3. varemengde
    Eksempel
    • et parti varer
  4. gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
    Eksempel
    • våre politiske partier
  5. omgang i spill
    Eksempel
    • spille et parti sjakk;
    • vinne partiet
  6. Eksempel
    • hun er et godt parti;
    • gjøre et godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • ta parti
    velge standpunkt;
    være enig med en av partene
    • jeg vil ikke ta parti;
    • de tar parti for den svake part;
    • hun tok parti med ledelsen
  • være på parti med
    ha felles interesser med;
    støtte
    • jeg er på parti med deg
Artikkelside

parsellere

verb

Betydning og bruk

stykke ut eller dele opp i parseller;
jamfør utparsellere
Eksempel
  • jordet ble parsellert ut i tretten tomter
Artikkelside

netto 1

substantiv hankjønn

Opphav

av netto (2

Betydning og bruk

  1. størrelse med fratrekk, for eksempel beløp når alle utgifter er trukket fra, eller vekt uten innpakning;
    Eksempel
    • dele nettoen;
    • gevinsten er ren netto
  2. det å være naken
    Eksempel
    • han gikk rundt i bare nettoen
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

nivådeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dele eller bli delt i nivåer
Eksempel
  • skolen har nivådeling i matematikk;
  • være mot nivådeling i barneidretten
Artikkelside

løfte 2

verb

Opphav

norrønt lypta; beslektet med luft og loft

Betydning og bruk

  1. heve opp fra underlaget;
    Eksempel
    • løfte opp en stein;
    • heisekrana løfter flere tonn
  2. heve til et høyere åndelig nivå
    Eksempel
    • løfte elevene ut av uvitenheten

Faste uttrykk

  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • løfte blikket
    • se opp
      • hun løftet blikket og så seg rundt
    • se stort på noe;
      ha et videre perspektiv
      • nå er det viktig å løfte blikket og se framover
  • løfte glasset
    skåle
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
  • løfte pekefingeren
    irettesette
  • løfte seg selv etter håret
    (prøve å) gjøre noe som er umulig
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
Artikkelside

stå last og brast

Betydning og bruk

holde sammen i medgang og motgang;
dele godt og vondt;
Se: brast, last
Eksempel
  • hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside

last 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’

Betydning og bruk

  1. dårlig eller umoralsk vane;
    Eksempel
    • ligge under for en last;
    • ha mange laster

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    holde sammen i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

hånd, hand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Betydning og bruk

  1. kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
    Eksempel
    • ha små hender;
    • vaske hendene;
    • gripe noe med hånden;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri sine hender
  2. brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst eller lignende
    Eksempel
    • takke i hånden;
    • ta noen i hånden
  3. brukt i uttrykk for arbeid, virksomhet, medvirkning eller lignende
    Eksempel
    • ikke løfte en hånd for å hjelpe;
    • ikke ta sin hånd i noen ting;
    • vi kan vente flere bøker fra hans hånd;
    • skaffe arbeid til alle ledige hender
  4. brukt i uttrykk for eiendom, forvaring, makt, vern eller lignende
    Eksempel
    • ha mange penger mellom hendene;
    • samle makten på få hender;
    • være i trygge hender;
    • det står i Guds hånd
  5. side, kant, plassering i forhold til en person
    Eksempel
    • det tredje huset på venstre hånd;
    • sitte ved Guds høyre hånd
  6. samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
    Eksempel
    • sitte med en god hånd
  7. Eksempel
    • ha en leselig hånd

Faste uttrykk

  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • dø for egen hånd
    begå selvmord
  • falle i hendene på noen
    komme i noens besittelse;
    komme i noens makt
    • være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
  • for hånden
    tilgjengelig
    • bruke de ingrediensene en har for hånden
  • for hånd
    med hånden eller hendene;
    manuelt
    • vaske opp for hånd;
    • skrive for hånd
  • fra første hånd
    direkte fra opphavsperson eller kilde;
    jamfør førstehånds
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • få noe fra hånden
    fullføre noe;
    bli ferdig med noe
    • få arbeidet fra hånden
  • gi noen en hånd
    hjelpe noen
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • gripe med begge hender
    ta imot med iver
    • hun grep sjansen med begge hender
  • gå hånd i hånd
    • gå og leie hverandre
    • gå for seg samtidig;
      utvikle seg parallelt
      • ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
  • gå noen til hånde
    assistere noen
  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • ha noe på hånden
    ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • holde sin hånd over
    beskytte
  • i første hånd
    i begynnelsen;
    i første omgang
  • i hende
    i noens besittelse
    • få rapporten i hende;
    • svaret må være oss i hende innen fredag
  • ikke se hånden foran seg
    ikke se noe som helst
  • legge hånd på
    øve fysisk vold mot
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • med våpen i hånd
    med våpenmakt
    • kjempe mot hverandre med våpen i hånd
  • på andre hender
    hos andre eiere
    • aksjene havnet på andre hender
  • på egen hånd
    uten hjelp fra andre;
    for seg selv;
    selvstendig
    • greie seg på egen hånd
  • sitte med hendene i fanget
    ikke gjøre noe;
    ikke gripe inn
    • sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
  • slå hånden av noen
    svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap eller lignende
  • ta hånd om
    ta seg av
    • ta hånd om barna;
    • ta hånd om situasjonen
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

Nynorskordboka 163 oppslagsord

nytestament, nytestamente

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: skriftene i Det nye testamentet
    Døme
    • Nytestamentet fortel om Jesu liv
  2. bok som inneheld Det nye testamentet
    Døme
    • dele ut nytestament til konfirmantane
Artikkelside

partitiv

adjektiv

Opphav

av latin partiri ‘dele’

Tyding og bruk

i språkvitskap: som gjeld ein del av ein heilskap

Faste uttrykk

  • partitiv genitiv
    i nokre kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise ein heilskap som noko blir skilt ut av
Artikkelside

partere

partera

verb

Opphav

norrønt partera, gjennom gammalfransk partir ‘dele’, frå latin; av part

Tyding og bruk

dele opp, leme sund
Døme
  • ho parterer slaktet sjølv
  • brukt som adjektiv:
    • ein partert hjort
Artikkelside

parsellere

parsellera

verb

Tyding og bruk

stykkje ut eller dele opp i parsellar;
jamfør utparsellere
Døme
  • parsellere ut eit stykke jord
Artikkelside

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge
Artikkelside

netto 1

substantiv hankjønn

Opphav

av netto (2

Tyding og bruk

  1. storleik med frådrag, til dømes sum når kostnadene er trekte frå, eller vekt utan innpakning;
    Døme
    • brutto minus tara gjev netto;
    • dele nettoen;
    • gevinsten er rein netto
  2. det å vere naken
    Døme
    • eg liker best å bade i nettoen
Artikkelside

nestekjærleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjærleik til medmenneska sine;
jamfør neste (1
Døme
  • å dele det vesle ein har, er nestekjærleik i praksis
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

nivådeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dele eller bli delt i nivå
Døme
  • skulen har nivådeling i matematikk;
  • vere mot nivådeling i barneidretten
Artikkelside

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
Artikkelside
Side 3 av 17