Bokmålsordboka
parsellere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å parsellere | parsellerer | parsellerte | har parsellert | parseller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| parsellert + substantiv | parsellert + substantiv | den/det parsellerte + substantiv | parsellerte + substantiv | parsellerende |
Betydning og bruk
stykke ut eller dele opp i parseller;
jamfør utparsellere
Eksempel
- jordet ble parsellert ut i tretten tomter