Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
248 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
247
oppslagsord
love
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
lågtysk
‘tillit, tru, lovnad’
;
samanheng
med
lov
(
2
II)
Faste uttrykk
på tru og love
i gjensidig tillit
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mestr
Tyding og bruk
størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
Ole har mest pengar av dei
;
det er Oslo som har mest folk
brukt som
substantiv
:
størstepart
det meste av tida
brukt som
adverb
: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
halde seg mest heime
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av somme
adjektiv
Døme
mest kjend
;
mest krevjande
;
mest sannsynleg
brukt som
adverb
, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
mest alle
;
mest vaksen
;
mest alltid
;
det regna mest kvar dag
;
det kan eg mest ikkje tru
;
det var mest så han fraus
Faste uttrykk
for det meste
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje
Artikkelside
presumere
presumera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
praesumere
‘tenkje seg føreåt’
Tyding og bruk
tru, gå ut frå, rekne med, meine
brukt som adjektiv:
eit presumert samtykke
Artikkelside
polyteisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
polite-isˊme
Opphav
jamfør
poly-
og
teisme
Tyding og bruk
tru på fleire gudar
;
fleirguderi
;
motsett
monoteisme
Artikkelside
placebo
,
plasebo
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
plaseˊbo
Opphav
av
latin
placere
‘tekkjast’
Tyding og bruk
noko,
til dømes
ei sukkerpille, som ein tek inn i den tru at det er verksam medisin, men som ikkje inneheld legemiddel
;
narremedisin
Artikkelside
felle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fella
;
av
fall
Tyding og bruk
fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
Døme
fange rev i felle
som etterledd i ord som
musefelle
oterfelle
innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
Døme
for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset
;
byen vart terrorisert med livsfarlege feller
som etterledd i ord som
brannfelle
dødsfelle
trafikkfelle
i
overført tyding
: noko som det er knytt risiko eller fare til
Døme
mange økonomiske feller ligg på lur
Faste uttrykk
gå i fella
bli narra
ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
leggje felle for
prøve å lure
det vart lagt ei felle for å fange tjuven
lokke i fella
lure
ho vart lokka i fella hans
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
overtru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tru på overnaturlege makter i strid med den rådande religiøse og vitskaplege meininga
Døme
kjempe mot gammal overtru
altfor stor tillit
;
blind, naiv tru
Døme
ha overtru på kva ein kan få gjort for pengar
Artikkelside
opne seg
Tyding og bruk
Sjå:
opne
om landskap: vide seg ut
Døme
dalen opnar seg
bli tilgjengeleg
Døme
ei ny von har opna seg for henne
tru seg utan atterhald til nokon
Døme
ho opna seg for læraren
gjere seg
mottakeleg
Døme
opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside
opne
opna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opna
;
jamfør
open
Tyding og bruk
gjere open
Døme
opne døra
;
opne brevet
;
ho opna jakka
;
han opnar fisken for å ta ut innvolane
gjere tilgjengeleg
;
innvie
(2)
Døme
opne vegen for biltrafikk
;
opne konto i ein bank
;
opne ei ny bru
bli
open
(5)
Døme
kafeen opnar om føremiddagen
gå i gang med
;
byrje
Døme
opne butikk
;
opne ei samtale
;
opne eit møte
;
opne skuledagen med song
Faste uttrykk
opne for
gjere mogleg
;
godta
vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
opne munnen
byrje å snakke
elevar som ikkje vågar å opne munnen
opne seg
om landskap: vide seg ut
dalen opnar seg
bli tilgjengeleg
ei ny von har opna seg for henne
tru seg utan atterhald til nokon
ho opna seg for læraren
gjere seg
mottakeleg
opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100