Avansert søk

222 treff

Bokmålsordboka 208 oppslagsord

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

redelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være redelig;
Eksempel
  • handle i strid med redelighet og god tro

rettroende, rett-troende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med den rette, anerkjente tro og lære;
Eksempel
  • en rettroende kristen

rettferdiggjøre

verb

Betydning og bruk

  1. frita for skyld;
    bevise sin uskyld
    Eksempel
    • rettferdiggjøre seg
  2. gjøre berettiget;
    forsvare, unnskylde
    Eksempel
    • én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen
  3. i religiøst språk: gi syndsforlatelse og del i det evige liv
    Eksempel
    • bli rettferdiggjort ved tro

i god tro

Betydning og bruk

(handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er;
Se: tro

opplysningstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: siste halvdel av 1700-tallet da europeisk åndsliv var preget av tro på fornuftens muligheter til å løse alle problemer

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘en som kommer til’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ikke-jøde som gikk over til jødedommen
  2. person som har skiftet tro, politisk oppfatning eller lignende;

ravnemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter den tro at ravnen kaster ungene sine ut av reiret

Betydning og bruk

ukjærlig, dårlig mor

love 2

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk ‘tillit, tro, løfte’; beslektet med lov (2

Faste uttrykk

  • på tro og love
    i gjensidig tillit

presumere

verb

Opphav

av latin praesumere ‘anta på forhånd’

Betydning og bruk

tro, gå ut fra, regne med, anta
  • brukt som adjektiv:
    • et presumert samtykke

Nynorskordboka 14 oppslagsord

trofjøl

substantiv hokjønn

Opphav

av tro (3

Tyding og bruk

takfjøl (på torvtak)

sutak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av su (1 og tak (1

Tyding og bruk

subtropisk

adjektiv

Uttale

el. -troˊpisk

Tyding og bruk

som gjeld subtropane
Døme
  • subtropisk klima

raje

substantiv hokjønn

Opphav

av (2, 1)

Tyding og bruk

stong, grannvaksen trestamme (i gjerde eller hesje);