Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

dundre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nedsettende: svær kvinne

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • hele dagen;
    • i hele år;
    • hele verden;
    • hele arven;
    • utslette en hel by;
    • skjelve over hele kroppen;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • vi så hele flokker av ryper;
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    alltid
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over

førkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med fork , opprinnelig med betydning ‘svær jente’

Betydning og bruk

(nedsettende betegnelse for) jente eller kvinne

gampediger

adjektiv

Betydning og bruk

stor, svær
Eksempel
  • et gampedigert kakestykke

gap 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gap

Betydning og bruk

  1. åpen (stor) munn
    Eksempel
    • sluken forsvant inn i gapet på en sulten torsk
  2. bred åpning;
    svær kløft
    Eksempel
    • det 400 meter lange og 80 meter dype gapet i fjellet
  3. stor forskjell eller avstand mellom to parter eller forhold;
    Eksempel
    • gapet mellom fattige og rike blir stadig større;
    • et gap mellom generasjonene;
    • det er et gap mellom forventninger og realiteter

Faste uttrykk

  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap

sværvekter

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig om bokser, bryter i tungvektsklassen

Betydning og bruk

svær, kraftig person
Eksempel
  • han var riktig en sværvekter

svolk

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med svill

Betydning og bruk

  1. tynn, bøyelig kjepp;
    tykk, kraftig kjepp, lurk
  2. svær, kraftig kar

svare 1

adjektiv

Opphav

av foreldet adjektiv svar, beslektet med svær

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde et svare spetakkel;
    • et svare strev
  2. som adverb:
    Eksempel
    • det ble svare til velstand

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyneav forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjertegodt, varmt;
    • et stort smilbredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunenetemmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasjetemmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ordsterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n)høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktaven over kontraoktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord
  • være stor på det
    være kry, overlegen

storslegge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tung, svær slegge

Faste uttrykk

  • bruke storslegga
    også: bruke sterke ord

Nynorskordboka 64 oppslagsord

gaglemyr

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. myr der gjæser rugar
  2. svær søkkjemyr som ein etter eldre tru lyt passere på vegen til dødsriket

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

himlande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein himlande storm;
    • eit himlande hav
  2. som himlar
    Døme
    • himlande auge
  3. brukt som adverb: svært
    Døme
    • himlande høgt;
    • han vart himlande galen

førkje

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med fork , opphavleg med tyding ‘svær jente’

Tyding og bruk

(nedsetjande nemning for) jente eller kvinne

gruseleg

adjektiv

Opphav

samanheng med grus (2 og grøsse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit gruseleg syn
  2. Døme
    • ei gruseleg kjempe
    • brukt som adverb
      • gruseleg sterk

gap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gap

Tyding og bruk

  1. open (stor) munn
    Døme
    • sjå rett inn i gapet på dyret
  2. brei eller djup opning;
    svær kløft
    Døme
    • gapet mellom fjella
  3. stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve;
    Døme
    • gapet mellom fattige og rike aukar;
    • gapet mellom inntekter og utgifter
  4. Døme
    • fare med gap;
    • gjere noko på gap

Faste uttrykk

  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap

gampediger

adjektiv

Tyding og bruk

stor, svær
Døme
  • ein gampediger kar

gamp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med gimpe (2 ‘vri på overkroppen’, opphavleg ‘den humpande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gamle, rolege gampar;
    • det lukta gamp i stallen
  2. svær kar

toppmålt

adjektiv

Tyding og bruk

om holmål: full med haug, topp på
  • i overført tyding: svær, mykje
    • ein toppmålt idiot

uvyrdsleg, uvørdsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje vørdsleg;
    uvørden (særleg tyding 1)
  2. Døme
    • uvyrdslege mengder