Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
58 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
tren
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
av
trainer
‘slepe’
;
samme opprinnelse som
engelsk
train
‘tog’
Betydning og bruk
hæravdeling som transporterer forsyninger
Artikkelside
trale
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tral
Betydning og bruk
slite og slepe, arbeide med noe kjedelig og lite givende
Eksempel
trale
med å bære vann fra bekken
Artikkelside
taue
verb
Vis bøyning
Opphav
engelsk
tow
Betydning og bruk
særlig
om skip og biler:
dra
,
slepe
(
2
II
, 1)
Eksempel
bilen måtte
taues
fra ulykkesstedet
Artikkelside
subbe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svaber
;
beslektet
med
i dialekter
svabbe
‘plaske’
Betydning og bruk
sope
,
feie
Eksempel
subbe
ned det som står på bordet
;
subbe
inn penger
;
subbe
sammen noe i en fart
;
subbe
til seg, med seg det en kommer over
gå tungt og slepende
Eksempel
subbe
rundt i tøfler
i
presens partisipp
:
komme
subbende
slepe
(
2
II)
kjolen
subbet
i bakken
Artikkelside
sløyfe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
‘slepe bort’
Betydning og bruk
fjerne
(
2
II)
,
utelate
Eksempel
sløyfe
siste posten på programmet
;
i dag
sløyfer
vi formiddagsmaten
Artikkelside
sleper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slepe
(
2
II)
Betydning og bruk
slepebåt
slepetau
Eksempel
få
sleper
om bord
;
sleperen
røk
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å slepe
Eksempel
ta en båt på
slep
;
ha en flokk unger på
slep
–
etter seg som en hale
hardt arbeid, strev
Eksempel
slit og
slep
noe som blir slept
Eksempel
et tømmer
slep
;
bruden hadde kjole med langt
slep
Artikkelside
slep
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slepe
(
2
II)
Betydning og bruk
slepe
(
1
I)
, slepevei
Artikkelside
slaure
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
sloðra
‘slepe seg fram’
Betydning og bruk
dra seg
;
sjuske
(
2
II)
,
slurve
(
2
II)
Artikkelside
dregge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste en
dregg
(1)
slepe en
dregg
eller
et
anker
(
1
I)
langs bunnen for å finne en sunket gjenstand
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
hurkle
2
II
hurkla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hǫrkla
‘slepe seg fram’
;
i avlydstilhøve til
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
gjere ujamn
;
gå, røre seg ujamt med ein skurrande lyd
;
skurre,
til dømes
av meiar mot ujamn is
Artikkelside
henge
3
III
henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hanga
;
same opphav som
hengje
(
2
II)
Tyding og bruk
vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og
på grunn av
tyngdekrafta kunne sveve
eller
dingle)
;
sitje fast høgt oppe
Døme
henge
ned frå taket
;
henge
i eine enden
;
epla heng på treet
;
bileta hang på veggen
;
henge etter armane
;
kniven hang og slong i beltet
;
håret hang ned i auga
;
svalereiret heng under mønsåsen
;
istappane heng under takskjegget
halde seg svevande på same staden
Døme
dronen heng i lufta
;
røyken hang over hustaka
;
månen heng på himmelen
sige eller bøye seg laust eller slapt ned
Døme
henge med halen
;
magen hang utover beltet
;
blomstrane hang slapt
brukt som
adjektiv
stå med hengande armar
om person: vere bøygd (over noko)
;
vere samansigen
Døme
henge
over gjerdet
;
henge
med halve kroppen ut av vindauget
;
henge
over ølglaset
;
han sat og hang på ein stol
vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend
;
drive
(
3
III
, 8)
Døme
han heng her støtt og stadig
halde seg fast og la seg slepe med
;
klamre seg til
Døme
henge
bakpå ei vogn
;
henge
etter ein bil
;
vil du vere med, så heng på!
ho hang rundt halsen på mora
vere fast
eller
festa
Døme
garnet heng i ein stein på botnen
;
henge
fast med eine foten
;
henge
fast i gjerdet
;
lukta hang i kleda
;
det heng att litt av barnelærdomen
Faste uttrykk
henge etter
ikkje halde følgje med
;
sakke akterut, liggje etter
eleven heng etter i matematikk
;
dei fattige landa heng etter
henge høgt
vere vanskeleg å oppnå
denne filmprisen heng høgt
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
henge i hop
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge saman
(1)
boka heng så vidt i hop
halde saman
;
henge saman
(2)
dei to gutane hang i hop
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge saman
(3)
desse spørsmåla heng i hop
henge i hælane på
stadig følgje
henge i hælane på far sin
henge i
arbeide energisk utan stans
no må vi henge i!
vare ved, halde seg, sitje i
sjukdomen hang i lenge
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
henge med
klare å følgje med
henge
så vidt med i undervisninga
henge over nokon
vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
uvêret hang over oss
;
eksamen hang trugande over dei
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
halde saman
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
;
jamfør
samanheng
korleis kan dette
henge
saman?
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
Artikkelside
vinde
2
II
vinda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinda
;
samanheng
med
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
rulle, vikle garn, tråd
eller liknande
opp på
vinde
(
1
I)
;
tvinne
heise, fire
eller
slepe med
vinde
(
1
I)
Artikkelside
vinde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinda
;
av
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
apparat til å heise, fire, slepe noko med
;
spel
(
2
II)
hespetre
(1)
borvinde
Artikkelside
trælke
trælka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrælka
Tyding og bruk
tvinge under seg, halde i ufridom, (under)kue
Døme
trælke folket
slite og slepe, træle
Artikkelside
træle
træla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
þræla
‘kalle for træl’
;
islandsk
þræla
‘træle’
Tyding og bruk
arbeide hardt og trottig
;
slite og slepe
Døme
træle med jordarbeid
;
gå og træle for andre
Artikkelside
trosse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
kraftig tau, vaier
eller
kjetting til å fortøye, slepe
eller liknande
med
Døme
ankertrosse
;
skipstrosse
Artikkelside
tren
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
trainer
‘slepe’ av
,
latin
trahere
‘drage’
;
same opphav som
engelsk
train
‘tog’
Tyding og bruk
samnemning for
køyretøy
i ei hæravdeling som fraktar
tren
(2)
samnemning for ammunisjon, drivstoff, materiell og mat
;
tross
Artikkelside
terpe
terpa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tære
(
2
II)
Tyding og bruk
streve med å lese
eller
lære
;
(med trøyttande oppattaking prøve å) undervise
eller
innprente noko
Døme
terpe tysk
;
terpe med førsteklassingar
streve
eller
slepe med noko
streve med å tyggje og svelgje tørr (og smaklaus) mat
Døme
terpe noko i seg
nyte smått og jamt
Døme
dei sat (og) terpa og drakk utover kvelden
Artikkelside
taue
taua
verb
Vis bøying
Opphav
engelsk
tow
Tyding og bruk
buksere, slepe (
til dømes
båt, bil) med hjelp av kabel, trosse
og liknande
Døme
bilen vart taua bort
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100