Bokmålsordboka
tren
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tren | trenet | tren | trenatrenene |
Opphav
fra fransk, av trainer ‘slepe’; samme opprinnelse som engelsk train ‘tog’Betydning og bruk
hæravdeling som transporterer forsyninger