Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
38 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
blod er tykkere enn vann
Betydning og bruk
slektskap betyr mer enn vennskap
;
Se:
blod
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdannelse
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
blod
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blóð
Betydning og bruk
hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
Eksempel
gi blod
;
skjære seg til
blods
;
slåss så
blodet
renner
;
våge liv og
blod
i overført betydning:
livskraft
(1)
, temperament
Eksempel
ha hett blod i årene
blod
(1)
som symbol for slektsegenskaper
Eksempel
det flyter noen dråper russisk
blod
i årene hennes
;
han har arvet farens urolige
blod
;
være prins av blodet
Faste uttrykk
blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått
blod
i årene
;
være av blått
blod
eget kjøtt og blod
egne etterkommere
friskt blod
nye og yngre krefter
få blod på tann
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
gi kjøtt og blod til
gi liv, form til et skjelett, en struktur
;
gestalte, framstille
gå noen i blodet
bli en del av noens natur
rutinen hadde gått ham i blodet
med kaldt blod
uten skrupler
sette vondt blod mellom
så splid, uvennskap mellom
slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside
slektskapsband
,
slektskapsbånd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bånd, forbindelse som skyldes slektskap
Artikkelside
skyldskap
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skyldt
Betydning og bruk
slektskap
Artikkelside
blodsbånd
,
blodsband
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bånd som skyldes slektskap
;
slektskapsbånd
;
jamfør
blod
(2)
Artikkelside
ascendens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
asendenˊs
Opphav
av
latin
ascendentia
, av
ascendere
‘stige opp’
Betydning og bruk
slektskap i rett oppstigende linje
;
til forskjell fra
descendens
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
kongenialitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kongenial
Tyding og bruk
åndeleg slektskap
Artikkelside
blod er tjukkare enn vatn
Tyding og bruk
slektskap betyr meir enn venskap
;
Sjå:
blod
Artikkelside
genetisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld opphav og utvikling
Døme
genetisk slektskap
;
genetisk opphav
som gjeld nedarving og arvelæra
Døme
genetiske eigenskapar
;
genetisk disponert
Faste uttrykk
genetisk kode
(etter engelsk) kode som gjer greie for den kjemiske oppbygginga og vidareføringa av arvestoff
Artikkelside
blodsband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
band som har sin grunn i slektskap
;
slektsband
;
jamfør
blod
(3)
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd, kvalm
Artikkelside
slektskapsband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
band, samband
på grunn av
slektskap
Artikkelside
skyldskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skyld
(
3
III)
og
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere skylde kvarandre
;
slektskap
Døme
det var både frendskap og skyldskap mellom dei
Artikkelside
-skap
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-skapr
,
samanheng
med
I skap
,
innverknad
frå
lågtysk
-schap
;
tysk
-schaft
Tyding og bruk
brukt til å lage
substantiv
av
substantiv
;
til dømes
i
fiendskap
,
kameratskap
,
medlemskap
,
reiskap
,
slektskap
og
vennskap
adjektiv
;
til dømes
byrgskap
,
djervskap
,
klokskap
,
likskap
og
veikskap
verb;
til dømes
i
kjennskap
,
rekneskap
og
vitskap
Artikkelside
frendskap
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skyldskap
,
slektskap
;
samkjensle (i ætta), ætteband
Artikkelside
erve
2
II
erva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
erfa
;
av
arv
Tyding og bruk
få noko til eige frå avliden person gjennom slektskap eller testamente
;
overta noko frå nokon som ikkje lenger bruker det
;
arve
(
2
II
, 1)
Døme
erve garden etter foreldra
;
erve ein ring frå ei tante
;
ho ervde dei fleste kleda sine frå storesystera
biologisk få overført eigenskapar eller særmerke frå foreldre eller frå individ som forplantar seg
;
arve
(
2
II
, 3)
Faste uttrykk
erve ned
la gå i arv
erve ned skikkar og tradisjonar
;
bustaden kan ervast ned
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100