Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
hambo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
forkorting
av
hambo-polska
‘polska fra Hanebo’ (sokn i Hälsingland)
Betydning og bruk
(musikk til) folkelig dans i
¾
takt
Artikkelside
bred
,
brei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
breiðr
Betydning og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden
;
motsatt
smal
,
til forskjell fra
lang
og
høy
(
2
II)
Eksempel
en
bred
gate
;
være
bred
over skuldrene
;
et
bredt
smil
;
et rikt område med brede bygder
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
huset er ti meter langt og fem meter
bredt
som omfatter mye eller mange
;
vidstrakt
Eksempel
et bredt utvalg av matvarer
;
bred
enighet
;
de
brede
lag av folket
;
drøfte en sak på
bredt
grunnlag
;
et bredt spekter av tiltak for å nå målene
utpreget
(1)
;
folkelig
(2)
Eksempel
snakke bred østfolddialekt
;
han snakket med bred amerikansk aksent
brukt som
adverb
snakke
bredt
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge
;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder
;
overalt
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
folkehumor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
type humor som kjennetegner og er utbredt i de brede lagene i folket
;
folkelig
(2)
humor
Artikkelside
vulgærspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vulgært, tarvelig språk
om
eldre
forhold
: (folkelig) nasjonalspråk
Eksempel
vulgærlatin er et
vulgærspråk
om norske
forhold
: eldre betegnelse for folkemålet i byene
Artikkelside
vulgærlatin
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
folkelig latinsk talespråk som de romanske språkene har utviklet seg fra
Artikkelside
tysk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þýðverskr, þýskr
,
beslektet
med
þjóð
‘folk’,
egentlig
‘folkelig, folke-’, om folkemålet
til forskjell fra
latin
Betydning og bruk
som gjelder Tyskland og tyskere
Eksempel
med
tysk
grundighet
–
særdeles grundig
som gjelder språket og faget
tysk
(
1
I)
Artikkelside
trivialnavn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
folkelig og vanlig brukt betegnelse som ikke er nøyaktig
eller
faglig korrekt, hevdnavn
Artikkelside
sveitserstil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
byggestil påvirket av folkelig byggeskikk i Sveits og Tyrol
Artikkelside
skillingsvise
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
folkelig vise, ofte om en sørgelig hendelse, som ble trykt uten forfatternavn og solgt i løssalg
Artikkelside
skillingstrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
trykk
(
4
IV)
Betydning og bruk
billig, trykt blad med prosaisk
eller
poetisk tekst beregnet på et folkelig, ulitterært publikum
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100