Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34988 treff

Bokmålsordboka 15920 oppslagsord

skyve noe/noen til side

Betydning og bruk

også: trenge, sette (noen) til side;
Se: skyve
Artikkelside

være kar for/om/til

Betydning og bruk

være i stand til;
greie, makte;
Se: kar
Eksempel
  • han kjempet det han var kar for;
  • han tok i alt han var kar om;
  • han ropte det han var kar til
Artikkelside

tvinne/snurre noen rundt lillefingeren

Betydning og bruk

få noen til å gjøre hva det skal være;
herse med noen;
Eksempel
  • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
Artikkelside

tilbake/hjem til kjøttgrytene

Betydning og bruk

tilbake til hjemmet;
Eksempel
  • de lengter tilbake til kjøttgrytene
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

kattedame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dame, ofte middelaldrende, som har mange katter
Eksempel
  • en kattedame med fem fine katter;
  • hun var på randen til å bli en gal kattedame
Artikkelside

nødt

adjektiv

Opphav

av nøde

Betydning og bruk

tvunget (av ytre omstdingheter)
Eksempel
  • du er nødt til å gjøre det

Faste uttrykk

  • være nødt til/for
    være eller bli tvunget til;
    måtte
    • du er nødt til å komme på møtet;
    • han var nødt for å reise tilbake;
    • jeg tror jeg blir nødt for å ta en lur;
    • vi er pukka nødt til å vinne;
    • de ble fint nødt til å overnatte
Artikkelside

lavt under taket

Betydning og bruk

Se: lav, tak
  1. med liten avstand fra gulv til tak
  2. lite vidsyn, liten toleranse
    Eksempel
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
Artikkelside

hardere/kraftigere/sterkere lut

Betydning og bruk

kraftigere virkemiddel;
Se: lut
Eksempel
  • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
  • for å endre meningene må det kraftigere lut til
Artikkelside

ha høye tanker om noe/noen

Betydning og bruk

tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen;
Se: høy
Eksempel
  • manageren har høye tanker om spilleren;
  • jeg hadde høye tanker om meg selv
Artikkelside

Nynorskordboka 19068 oppslagsord

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke under
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Artikkelside

bryte/erobre/vinne nytt land

Tyding og bruk

gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap;
Sjå: land
Artikkelside

dukke opp/fram

Tyding og bruk

kome til syne, vise seg;
Sjå: dukke
Døme
  • han dukka opp i nitida;
  • gamle minne dukka fram;
  • det har dukka opp ein uheldig situasjon
Artikkelside

bere/nære hat til

Tyding og bruk

hate nokon eller noko;
Sjå: hat
Døme
  • han ber eit stort hat til alle morgonmenneske
Artikkelside

politimynde

substantiv inkjekjønn

politimynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mynde (2, 2) tilsette i politiet har

Faste uttrykk

  • avgrensa politimynde
    mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område
Artikkelside

cosinus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊsinus

Opphav

forkorting for latin complementi sinus ‘sinus til komplementvinkelen’

Tyding og bruk

i ein rettvinkla trekant: høve mellom den kateten som er med og dannar vinkelen og hypotenusen;
symbol cos;
til skilnad frå sinus (1)
Artikkelside

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
Artikkelside

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    • om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    • påverke sterkt
      • låten gikk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside

varefaktum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: varedeklarasjon som produsenten ofte festar til ei vare
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
Side 2 av 1907