Bokmålsordboka
lut 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lut | luten | luter | lutene |
| hunkjønn | ei/en lut | luta | ||
Opphav
norrønt lútr, beslektet med latin lavare ‘vaske’; jamfør laugeBetydning og bruk
væskeløsning av hydroksid av alkalimetall, blant annet brukt til vasking, rensing eller bløtlegging
Eksempel
- lut reagerer basisk
Faste uttrykk
- det skal sterk lut til skurvete hoderen må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage
- gå for lut og kaldt vannfå for lite stell og omsorg
- ungene gikk for lut og kaldt vann
- hardere/kraftigere/sterkere lutkraftigere virkemiddel
- regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet