Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
52 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
51
oppslagsord
kakofon
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
kakofoni
Tyding og bruk
som læt ille
;
som skjer i øyra
Artikkelside
heit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heitr
Tyding og bruk
særs varm
Døme
fylle gryta med heitt vatn
;
ein uvanleg heit sommar
;
guten må ha feber, han er så heit
;
den heitaste dagen på lenge
intens
,
heftig
(1)
,
inderleg
(1)
Døme
heit debatt
;
heit kjærleik
;
det er heitt mellom dei
brukt som adverb
gå heitt for seg
mykje omtalt
;
populær
(1)
Døme
det heitaste bandet på festivalen
;
ho er eit heitt namn i media om dagen
kjenslevarm
;
lidenskapeleg
Døme
ha heitt blod
;
ei heit dame
brukt i banning
Døme
kva i heitaste helvete er det du gjer?
kva i heitaste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
få det heitt
få det svært vanskeleg
han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
heit i toppen
sint
ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Døme
song og musikk
;
klassisk musikk
;
norsk musikk
;
studere musikk
;
høyre på musikk
;
setje musikk til eit dikt
;
Bartóks musikk
som etterledd i ord som
dansemusikk
folkemusikk
kammermusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særleg
i bunden form
eintal
:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Døme
der kjem musikken
;
musikken spela opp
som etterledd i ord som
gutemusikk
hornmusikk
skulemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
musikk på boks
innspela musikk
;
til skilnad frå
levande musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside
kvine
kvina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvína
Tyding og bruk
gje ein høg, skjerande, pipande lyd
Døme
kvine av fryd
;
kulene kvein om øyra
tale med høg, pipande røyst
Døme
kvine når ein snakkar
Faste uttrykk
gå så det kvin
gå svært godt
salet går så det kvin
Artikkelside
kleise
3
III
kleisa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
kleise
(
2
II)
Tyding og bruk
klaske, slå (med noko vått)
Døme
kleise att døra
;
kleise egget i golvet
;
kleise nokon om øyra
Faste uttrykk
kleise til
slå til
Artikkelside
lede
,
lee
leda, lea
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
opphavleg to ord i
norrønt
, i tydinga ‘bøye’
liða
, i tydinga ‘røre ved’
hliða
‘vike til sida’
Tyding og bruk
røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
Døme
lede
føtene
;
kan du
lede
på øyra?
han leda på seg
røre ved, rikke, flytte
;
lirke
(1)
Døme
steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han
Faste uttrykk
ikkje lede på ein finger
ikkje gjere noko
;
ikkje lyfte ein finger
lede seg
røre seg
eg høyrer noko ledar seg
Artikkelside
klaff
1
I
,
klaffe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klappe
, med
innverknad
frå
eldre
tysk
Klaff
‘spalte, opning’
Tyding og bruk
plate eller lok med hengsler
;
lem
(
1
I
, 1)
,
Døme
slå opp klaffane på bordet
;
skatollet har ein klaff til å slå ned
slå
(
1
I)
Døme
skuve klaffen frå
ventil
(1)
som opnar og stengjer seg
Døme
klaffane på ein klarinett
;
han har problem med ein klaff i hjartet
brett eller flik på eit klesplagg
Døme
sy ein klaff over lomma
;
ei lue med klaffar over øyra
Artikkelside
syngje
,
synge
syngja, synga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syngja, syngva
Tyding og bruk
lage tonar med røysta
;
kvede
(
3
III)
Døme
synge
ein song, ei vise
;
synge
og juble
;
ho har gått og sunge i mange år
–
ho har teke undervisning i song
;
synge
i eit kor
;
synge
inn ei høgtid
–
byrje ei høgtid med song
;
alle song med
;
gå og
synge
på ein stubb
kvitre
,
spele
(
2
II)
Døme
fuglane song
lage ein lyd som minner om song
grashoppene song i enga
skifte mellom høge og låge tonar når ein taler
Døme
nordlendingane syng slik når dei snakkar
klinge
(
2
II)
,
ljome
Døme
det song i stålet når hamaren råka
smelle
(
2
II)
han slo i bordet så det song
klukke
,
suse
bekken song i sommarkvelden
;
det suste og song for øyra
dikte
Døme
diktaren syng om naturen
Faste uttrykk
synge føre
leie songen
synge ut
òg: seie det ein verkeleg meiner
Artikkelside
høyrselsvern
,
høyrslevern
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid for å verne øyra mot skadeleg støy,
til dømes
ved å lydisolere støykjeldene
lyddempande innretning til å setje i
eller
på øyra
Artikkelside
høyretelefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innretning med små høgtalarar som ein plasserer inni eller utanpå øyra
;
hovudtelefon
Døme
lytte til musikk med høyretelefonar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100