Avansert søk

1323 treff

Bokmålsordboka 671 oppslagsord

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

riksrevisor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leder av Riksrevisjonen, valgt av Stortinget for fire år om gangen

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

paleozoikum

substantiv ubøyelig

Uttale

paleosoˊikum

Opphav

av paleo- og gresk zoon ‘dyr’

Betydning og bruk

jordens oldtid (2);
perioden fra kambrium (2) til perm (3, 2) (ca. 541 til ca. 252 millioner år tilbake i tid)

rentefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosent av kapitalen som renten utgjør per år
Eksempel
  • rentefoten er 5 % pro anno

rente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renta, fra middelalderlatin; av latin reddere ‘gi igjen’

Betydning og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller satt inn på bankkonto
    Eksempel
    • få renter av sparepengene
  2. godtgjøring for disposisjonsrett til kapital
    Eksempel
    • betale renter og avdrag på et lån;
    • betale 4 % rente

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente
  • gi igjen med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med;
    til forskjell fra effektiv rente

reper

substantiv hankjønn

Opphav

av repe ‘rømme’ i dialekt

Faste uttrykk

  • ta reperen
    • rømme
      • ta reperen ut av landet
      • det er et år siden gubben tok reperen

bruttonasjonalprodukt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samlet verdi av de varene og tjenestene som er produsert i løpet av ett år i et land;
forkortet BNP

bronsealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det ble brukt bronse (1, 1) til våpen, redskaper, smykker og lignende
Eksempel
  • i Norden varte bronsealderen fra år 1500 til år 500 f.Kr.

oppsette

verb

Betydning og bruk

  1. bare i perfektum partisipp: sette opp
    Eksempel
    • stykket ble oppsatt første gang for tre år siden;
    • troppen er oppsatt med to bombekastere
    • brukt som adjektiv:
      • ha oppsatt hår;
      • husene koster ferdig oppsatt ca. 2 mill. kr
  2. utsette, vente med å gjøre noe
    Eksempel
    • oppsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag
    • brukt som adjektiv:
      • anken framsettes skriftlig og har oppsettende virkning

Nynorskordboka 652 oppslagsord

rentefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prosent av kapitalen som renta utgjer per år
Døme
  • rentefoten er 13 prosent

effektiv rente

Tyding og bruk

rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
til skilnad frå nominell rente;

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente

bruttonasjonalprodukt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verdi av dei varene og tenestene som blir produserte i eitt år i eit land;
forkorta BNP

brevveksle

brevveksla

verb

Tyding og bruk

Døme
  • dei brevveksla i mange år

opphøyre

opphøyra

verb

Opphav

frå tysk ‘stanse og løfte hovudet for å høyre’

Tyding og bruk

Døme
  • ordninga vil opphøyre neste år

opprykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å rykkje opp til høgare lønssteg eller stilling
    Døme
    • få første opprykket etter to år
  2. i idrett: oppflytting til ein høgare divisjon;

ranger

substantiv hankjønn

Uttale

reiˊndsjer

Opphav

frå engelsk, av range ‘flakke’

Tyding og bruk

  1. nordamerikansk skogvaktar eller kommandosoldat
  2. om eldre forhold: jentespeidar over 16 år;

rampelys, rampeljos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rampe

Tyding og bruk

  1. lys frå lamperekkje fremst på ei scene
  2. i overført tyding: stor offentleg merksemd
    Døme
    • han trivst i rampelyset;
    • hjelpe artistar fram i rampelyset;
    • bandet har vore ute av rampelyset i to år

istid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidbolk med så kaldt klima at store landområde blir dekte av is
    Døme
    • den siste istida slutta for om lag 10 000 år sidan
  2. i overført tyding: tid med motsetnader mellom nasjonar, politiske grupper eller liknande
    Døme
    • den stalinistiske istida i Sovjetunionen