Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
36 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
36
oppslagsord
synast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýnast
;
eigenleg
refleksiv av
syne
(
2
II)
Tyding og bruk
sjå ut til
Døme
det synest vere såleis
;
det synest meg å vere det beste
;
eg syntest at dei var like
–
for meg såg dei like ut
meine
,
tenkje
,
tykkje
vi syntest det var godt nok
;
eg syntest høyre eit skrik
;
kva synest du?
finne for godt, like, ynskje
Døme
du kan kome når du synest
Faste uttrykk
synast om
ha godhug for
Artikkelside
grisetryne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tryne
(1)
på gris
stygt andlet på menneske
brukt nedsetjande til eller om person ein synest er stygg
Døme
ditt grisetryne!
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
politikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
gresk
politikos
‘som vedkjem byen, staten’
Tyding og bruk
det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
Døme
drive med politikk
som etterledd i ord som
kommunepolitikk
rikspolitikk
utanrikspolitikk
prinsipiell
eller
praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
Døme
dette synest eg er fornuftig politikk
brukt som etterledd i ord som
asylpolitikk
landbrukspolitikk
Faste uttrykk
gå politikk i noko
bli til ei politisk sak
det er gått politikk i saka
Artikkelside
myrsnipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
myr
Tyding og bruk
gråbrun, spraglete vadefugl med langt nebb i
snipefamilien
;
Calidris alpina
i
overført tyding
: person som synest best om eigne barn
Døme
ho er ei skikkeleg myrsnipe
Artikkelside
identitetslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
identitet
(2)
Døme
eg synest den nye plata deira er identitetslaus
som manglar
identitetsprov
Døme
identitetslause asylsøkjarar
Artikkelside
måne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máni
Tyding og bruk
himmellekam
som går i bane omkring ein planet
;
drabant
(3)
,
satellitt
(1)
Døme
jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
måne
(1)
som går omkring jorda, og som er meir
eller
mindre synleg på himmelen
Døme
månen er i ne
;
veksande måne
;
månen står opp om kvelden
som etterledd i ord som
fullmåne
halvmåne
nymåne
noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
Døme
han har fått måne
Faste uttrykk
mannen i månen
menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
sjå ut som ein har dotte ned frå månen
sjå svært forundra ut
teikn i sol og måne
teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside
mannen i månen
Tyding og bruk
menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
;
Sjå:
måne
Artikkelside
lyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lyst
Tyding og bruk
trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling
;
hug
(
1
I
, 2)
,
trå
(
1
I)
Døme
få lyst på sjokolade
;
ha lyst til å studere
;
følgje lystene sine
;
sanselege lyster
;
har du lyst, har du lov
som etterledd i ord som
arbeidslyst
leselyst
matlyst
reiselyst
seksuelt begjær
Døme
vekkje lyst
;
ha nedsett lyst
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
ho song så det var ei lyst å høyre på
Faste uttrykk
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
med liv og lyst
med kraft og iver
ta fatt på arbeidet med liv og lyst
Artikkelside
lyte
3
III
lyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóta
‘få (med loddtrekking), ha, lyte’
;
samanheng
med
lott
Tyding og bruk
vere nøydd til
;
måtte, skulle
Døme
du lyt gjere det
;
ho laut vere med anten ho ville eller ei
;
det er fælt å
lyte
gjere slikt
;
han har lote vente lenge
;
det lyt lagast mykje mat
få eller ha lov til
;
ha høve eller grunn til
Døme
ho lyt no gjere som ho synest
;
det lyt så vere
;
i dag lyt de heller kvile
bli driven i ei viss lei
Døme
eg laut heim
;
han lyt i veg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100