Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

presensform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bøyningsform som et verb kan ha i presens

preteritumsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bøyingsform som et verb kan ha i preteritum

perfektum partisipp

Betydning og bruk

  1. form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
    Eksempel
    • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
  2. brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’

parverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verb som står nær et annet verb i betydning og form, for eksempel et sterkt verb og et tilsvarende svakt
Eksempel
  • 'sitte' og 'sette' er parverb

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av pati ‘lide’

Betydning og bruk

  1. som selv ikke deltar eller griper inn
    Eksempel
    • forholde seg passiv;
    • laget har ca. 200 aktive og passive medlemmer
  2. om verb: form som uttrykker at (det grammatiske) subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
    til forskjell fra aktiv (2, 2)
    Eksempel
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som består i å nekte å samarbeide
  • passiv røyking
    det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv
  • passivt ordforråd
    ord en forstår, men ikke bruker

partisipp

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tar del’

Betydning og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ eller som blir brukt som adjektiv
Eksempel
  • partisipper kan være etterledd i sammensetninger, for eksempel ‘sykmeldt’ og ‘frittgående’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
      • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’

partisippform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

iterativ 3

adjektiv

Opphav

av senlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjon

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker at en handling stadig blir gjentatt
Eksempel
  • iterative verb som ‘bevre’ og ‘klapre’

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

iterativ 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk