Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 1486 oppslagsord

bruremarsj, brudemarsj, brurmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. marsj som blir spela når brureparet går opp til og ned frå altaret;
  2. marsj for (harding)fele til å spele i brurefølgje
Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

brikje, brike

brikja, brika

verb

Tyding og bruk

  1. lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar
    Døme
    • elden brikjer og brenn
  2. brukt som adjektiv:
    • brikjande fargar
  3. i overført tyding: syne seg i glans og prakt;
    Døme
    • dei går og brikjer med siste mote
Artikkelside

brevandrar, bredevandrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som går tur på bre (1
Artikkelside

oppstiging 2, oppstigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg eller terreng som ein følgjer når ein går opp på eit fjell eller liknande
Døme
  • oppstiginga var frykteleg bratt
Artikkelside

oppseiingsfrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidspunkt som ei oppseiing må gjerast innan, eller tid som skal gå frå ei oppseiing og fram til ein går frå stillinga
Artikkelside

oppseiingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode frå tidspunkt for oppseiing og fram til tidspunkt der ein går frå stillinga
Døme
  • oppseiingstida er tre månader
Artikkelside

oppmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å møte opp;
Døme
  • det var bra oppmøte på skulekonserten i går
Artikkelside

oppløpsside, opplaupsside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

langside av idrettsbane der oppløpet og innkomsten går føre seg
Artikkelside

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. person som kjem med innvendingar;
    motstandar (i ordskifte)
  2. person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
    Døme
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer frå tilhøyrarplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
    jamfør opponere (2)
Artikkelside
Side 2 av 149