Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kultfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av kult (1

Tyding og bruk

  1. person eller karakter, ofte artist eller skodespelar, som appellerer sterkt til ei gruppe menneske;
    jamfør kultstatus
    Døme
    • han vart ein kultfigur i undergrunnsmiljøet;
    • ho er ein kultfigur i næringslivet
  2. figur eller statue som blir tilbeden som ein del av ein kult (1, 1)
    Døme
    • kultfiguren i tre stod i tempelet

kulten 2

adjektiv

Opphav

i tydingane ‘halvroten’ og ‘ekkel’ truleg av kolten; av kult (2

Tyding og bruk

  1. tjukkfallen
    Døme
    • torsken er kulten
  2. som har lett for å kulte (2)
    Døme
    • båten er kulten
  3. Døme
    • fisken er kulten

kultegris

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kult (2

Tyding og bruk

2–3 månader gammal gris

grøderikdomskult, grøderikdomskultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kult (1 som skal fremje grøderikdom og god avl hos folk og fe;
dyrking av grøderikdomsgudar;

rorkult

substantiv hankjønn

Opphav

av kult (2, 3)

Tyding og bruk