Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

klumsekorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knute på einer (1), brukt i folkemedisin
Artikkelside

lykkjeknute, lykkjeknut

substantiv hankjønn

Opphav

av lykkje (1

Tyding og bruk

knute med ei eller to lykkjer som ein løyser med å dra i den eine eller begge endane
Artikkelside

kurre 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med kurle (1

Tyding og bruk

  1. snurr, knute på tråd
  2. band mellom handvol og slagvol (2)
Artikkelside

kåte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med kut (1

Tyding og bruk

knute, utvekst på tre
Artikkelside

knyting

substantiv hankjønn

Opphav

av knute

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arbeide med knyting og veving;
    • ha tett knyting til bedehuset
  2. frukt som nettopp har knytt seg;
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

knute på tråden

Tyding og bruk

usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap;
Sjå: knute, tråd
Døme
  • det er knute på tråden mellom familiane;
  • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Tyding og bruk

  1. lita, tynn grein
    Døme
    • fuglen sat ytst på ein kvist;
    • hassel og or blømer på berr kvist;
    • samle i hop kvist til kveike
  2. merke eller knute i veden der ei grein har vakse ut av treet
    Døme
    • fjøla var full av kvister
  3. i språkvitskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Døme
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindauge frå taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Døme
    • ha hybel på kvisten
Artikkelside

knutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk knut, frå nordisk; same opphav som knute

Tyding og bruk

  1. pisk laga av lêrreimar med knutar i endane
  2. slag av knutt (1)
    Døme
    • få knutt
Artikkelside

knyte opp

Tyding og bruk

løyse (ein knute);
Sjå: knyte
Døme
  • knyte opp forklebanda
Artikkelside
Side 2 av 6