Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

latin oeconomia, gresk oikonomia ‘hushald’; av øko- (1) og -nomi

Tyding og bruk

  1. pengeforhold, finansiell stilling, økonomisk tilstand
    Døme
    • økonomien i kommunen var særs dårleg;
    • ha god (dårleg) økonomi
  2. fag, vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet og liknande, jamfør bedriftsøkonomi, sosialøkonomi
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på, særleg i samansetningar:
    Døme
    • marknadsøkonomi;
    • naturaløkonomi;
    • planøkonomi

oppside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp;
    øvste side
  2. heldig konsekvens, særleg om økonomi
    Døme
    • å selje bedrifta har si oppside

oppheting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere varmare;
    elde (2, 1), verming
    Døme
    • mangelen på kjøling har ført til oppheting i maskinane
  2. i overført tyding: høgare aktivitet enn normalt
    Døme
    • frykte ei oppheting av norsk økonomi

oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheita av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheita økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheita debatt;
    • dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart

privatøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samla økonomi (1) til ein person eller eit hushald;
personleg økonomi

overoppheta økonomi

Tyding og bruk

økonomi som er prega av for stor aktivitet;

overopphete

overoppheta

verb

Tyding og bruk

hete for sterkt opp
Døme
  • rommet var overoppheta av sola

Faste uttrykk

  • overoppheta økonomi
    økonomi som er prega av for stor aktivitet

pekuniær

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin pecunia ‘pengar’

Tyding og bruk

som gjeld pengar eller økonomi
Døme
  • ha pekuniære vanskar

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av nomos ‘lov’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for fag eller kunnskapsområde;
  2. suffiks i nemning for styring, herredøme eller liknande;
    i ord som autonomi

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter namnet til den svenske vitskapsmannen og oppfinnaren Alfred Nobel, 1833–1896

Tyding og bruk

årleg pris til personar eller grupper som har merkt seg ut i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi