Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vertinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kvinne som hjelper publikum på et eller annet område;
    kvinnelig vert (1)
    Eksempel
    • flyvertinne, togvertinne, tv-vertinne;
    • ha vertinnen til bords
  2. kvinnelig vert (2)
    Eksempel
    • leieboeren klaget til vertinnen

fjernsynsvert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som annonserer program i fjernsynet;

beverte

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

av tysk bewirten, av Wirt ‘vert’

Betydning og bruk

traktere med mat og drikke
Eksempel
  • bli bevertet