Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av ære (2

Tyding og bruk

  1. føre vanære (1 over
    • vanære slekta med åtferda si
  2. i presens partisipp:
    • ei vanærande skulding
Artikkelside

vanære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

Døme
  • bli til vanære;
  • kome i vanære
Artikkelside

nedverdige

nedverdiga

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

gjere dårlegare i omdøme;
Døme
  • slik framferd nedverdigar eit menneske
  • brukt som adjektiv:
    • ei nedverdigande handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    få seg til å gjere noko ein burde vere for god til
Artikkelside

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam; bli skamfull
    • du skulle skamme deg;
    • skamme seg over noko
Artikkelside

gjere skam på

Tyding og bruk

vere betre enn; skjemme ut, vanære;
Sjå: skam
Artikkelside

fornedre

fornedra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lågare’; etterleddet samanheng med ned

Tyding og bruk

gjere ringare;
setje ned i vyrdnad;
Døme
  • fornedre seg til å gjere noko;
  • fornedre seg sjølv;
  • bli truga og fornedra
  • brukt som adjektiv
    • fornedrande utsegn;
    • ei utruleg fornedrande oppleving
Artikkelside

æreskjemme

æreskjemma

verb

Tyding og bruk

gjere ærelaus;
Døme
  • ho vart æreskjemd på folkemunne
Artikkelside

æremink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mink (2

Tyding og bruk

Artikkelside

æreløyse

substantiv hokjønn

Opphav

sjå -løyse

Tyding og bruk

Artikkelside

vanærleg

adjektiv

Tyding og bruk

som fører vanære med seg
Artikkelside
Side 1 av 2